Tilbake til 1913

Doktorgården fra 1913 er nesten ferdig rehabilitert, og tar seg godt ut med sine 750 kvadratmeter.

- Vi er kommet så langt med reparasjoner at det ikke lenger er noe som skader huset. Det som gjenstår innvendig, tar vi litt etter litt. Det er blitt vår måte å leve på, og det er helt greit – for vi ønsker å ha et kreativt hjem der ting blir til underveis, sier huseier Mats Linder.

Norsk design

Far i huset er utdannet billedkunstner, men har latt seg oppsluke av sin interesse for norske møbler og brukskunst. Han samler på eldre litteratur og informasjon om norsk design og kunsthåndverk, systematiserer den og skriver artikler og bøker om dette.

Så mye har 2 millioner kroner «krympet» på fem år

Han er svensk, og forbauset både over hvor lite som er dokumentert, og hvor lite som er velkjent for så vel folk flest som museumsansatte på dette feltet – i motsetning til hvordan situasjonen er i Sverige.

Linder er selvlært på området, og skriver for bladet Samler & Antikkbørsen, som også står bak utgivelsen av hans store verk "Norske designmøbler 1940-1975", som kom sist vinter. Nå arbeider han med en bok om "Norsk design fra A til Å", fra slutten av 1800-tallet til dags dato – i samarbeid med danske Steen Ory Bendtzen.

Mor i huset heter Helene Torp, er billedkunstner og kortfilmskaper. På dørskiltet står det også Kajsa, Lilly og Amber. De to første er skolejenter på ni og seks år. Den siste er en gammel dachs.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook!

Vanskjøttet

I 2005 sa familien farvel til sin lille leilighet på Bjølsen i Oslo for å flytte inn i et omsorgstrengende trehus i en stor hage på Sellebakk i Fredrikstad.

Eiendommen kostet 1,8 millioner, men ble et pengesluk. Bygningen har et bruttoareal på 750 kvadratmeter og et boareal på 390, og altså god plass til atelier og hjemmekontor.

- Huset ble bygget som kombinert legekontor og bolig i 1913, i en blanding av jugendstil og nyklassisisme. Den fjerde og siste legen som bodde her, døde på sin post i 1964. Eldre i nabolaget kan fortelle at han var svært høyt verdsatt, og alltid å treffe hjemme. Etter kontortid pleide han å sitte og lese i en Chesterfield-stol foran peisen i hallen – klar til utrykning. Bygningen ble senere vanskjøttet – og var til å bli direkte syk av da vi tok den i bruk, sier Linder.

Mugg og råte

Han fikk hodepine av mugglukten i hagestuen, hvor det regnet inn. Og i kjøkkenet, som var ribbet for all innredning.

- Det var som et krater. Mange steder i huset var det lekkasjer og vannskader. Vinduer var knust, panelet råttent. På soverommet rant det seks liter vann inn til oss hver regnværsnatt. Vi skiftet på å tømme bøtter og tørke opp.

- Pengene vi tjente i rykk og napp som frilansere, gikk med til å tette hull og skifte råtne deler. Over 20 vinduer er nå reparert eller byttet ut med nye kopier fra et lokalt snekkerverksted. Taket er nytt, eternittplatene på veggene er revet av og panelet under er reparert og malt, forteller han.

Knirk i parketten endte i retten

Paret har gjort mye av arbeidet selv, men taket og mesteparten av snekkerarbeidet ute har profesjonelle tatt seg av.

- Det var brukt mye plastmaling og ulike typer isolering som holder på fukten. Det var lite heldig. I årenes løp er det også blitt dyttet inn andre typer plastmaterialer i huset, og det har dessverre bidratt ytterligere til fuktskader. Nå har vi prøvd diverse økologisk isolering, men alt har ikke vært like vellykket. Lin var veldig vanskelig å jobbe med som isoleringsmateriale, forteller huseieren.

Grønne pusterom

Alle vegger er ikke ferdigstilt, men det dufter av linoljemaling etter siste strøk i trappeoppgangen. Det går i grønt mange steder inne i det røde huset. Det er tregulv i de fleste værelser – enten originale eller nylagte.

- Det var lagt belegg og vegg-til-vegg-tepper i mange rom, og det har vært et strev å flå dem av. Under var det oppspist linoleum, og derunder tregulv – som var blitt helt svarte. Det luktet ikke godt. Vi har brukt uendelig mange timer på å skrubbe gulv, sier Linder.

Men nå kan familien puste og utfolde seg fritt i den store boligen.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook!

Gamle møbler

Mesteparten av møbler og inventar er fra loppemarked, bruktbutikker eller noe de har fått.

- Det er tilfeldig hva som er havnet her, og vi liker å ha det slik. Hos oss skal det være litt sprelsk, ikke opplinjert. Vi har dessuten måttet bruke pengene på rehabilitering. Til den ødelagte hagestuen fikk vi litt økonomisk støtte til å gjenoppbygge den etter et gammelt bilde av originalversjonen, sier Linder.

- Vi bevarer det originale så langt det er mulig, en stilblanding av jugend og nyklassisisme. Hele huset er vel preget av det man kan kalle nasjonal stil, eller byggmesterstil, fra den tid.

Hver formiddag går skribenten en tur til den lokale bruktsjappa for å rense hodet og få ny inspirasjon midt i arbeidsøkten. Han kjøper ting han finner interessante, og finner senere ut hva de er.

- Før var jeg mer nerdete og nøye på hva jeg kjøpte, og solgte det kanskje videre. Nå synes jeg selve oppdagelsesferden, kartleggingen og formidlingen er så morsom at jeg ikke har tid til å virke som billedkunstner eller forretningsmann i tillegg til å bo, leve og arbeide i – og med – dette digre huset, sier Mats Linder.