Vinningskrimininaliteten koster samfunnet 8,6 milliarder

I ettermiddag la Kripos frem rapporten «Den organiserte kriminaliteten i Norge – trender og utfordringer 2011–2012».

Ny forskning fra Politihøgskolen estimerer de årlige totale kostnadene ved vinningskriminalitet til 8, 654 milliarder kroner.

Det blir litt under 2000 kroner på hver nordmenn.

Økt mobilitet

Generelt har det over flere år vært en nedgang i vinningskriminaliteten i Norge, men vi har større verdier, beskytter oss dårligere, og er mer blåøyde enn europeere flest.

Vi mister 1300-1800 påhengsmotorer vesentlig til Litauen og Polen, litauere er blitt eksperter på tyveri av diesel og kobber, og er også store på smugling av sigaretter, sprit og amfetamin/ metaamfetamin.

 -Nordmenn i flertall

- Økt mobilitet med mindre grensekontroll gir også en friere flyt av kriminelle. Krisen i Europa gjør at flere kommer hit, men det er viktig å skille mellom kriminelle som kommer hit med en plan om å begå avansert kriminalitet, og de mange som nasker lommebøker eller stjeler fordi de tror anledningen byr seg, sier Kripossjef Odd Reidar Humlegård til Aftenposten.no.

Ved kriminalitet hvor gjerningspersonen er kjent, begås tre fjerdedeler av norske statsborgere.

Den siste fjerdedelen domineres av gjerningsmenn fra fra Litauen, Polen og Romania.

Etter 2004 har antall utenlandske statsborgere som har meldt flytting til Norge, også økt betydelig.

I 2010 ble det registrert 73 850 innvandringer til Norge og 31 500 utvandringer, begge er de høyeste tallene noensinne.

Mobile vinningskriminelle

Mobil vinningskriminalitet (MVK) er en sekkebetegnelse på et internasjonalt fenomen i rask vekst.

Mobile vinningskriminelle har stor mobilitet, er fra en rekke ulike land, og utfører

også andre typer lovbrudd som bedragerier, identitetstyverier, smugling av narkotika og høyt

beskattede varer.

Nye metoder

De utenlandske kriminelle benytter også ofte råere vold, men i stor grad gjelder dette interne oppgjør.

Litauiske og rumenske kriminelle har vært spesielt aktive når det gjelder å klippe eller skjære seg gjennom tak eller vegger på elektromarkeder og byggevarekjeder.

Polakker, baltere og russere har vært med på flere torpedooppdrag, noe som også har kjennetegnet MC-klubbene Hells Angels og Bandidos.

De samme gruppene er store på narkosmugling og svært mange andre typer vinningskriminalitet.

Drap som før

Det var i 2011 flere drapssaker i Norge enn de siste fem år. Dette er ingen dramatisk økning, og antall drap i Norge er relativt stabilt, når man ikke regner med drapene under terroraksjonene 22. juli.

Sett i et 20-års perspektiv har det vært en svak nedgang.

Kniv ble brukt i halvparten av sakene, og krangel blir oppgitt som årsak i 60 prosent av drapssakene.

Som før er nesten 90 gjerningsmenn, de fleste ruspåvirket og tidligere straffet.

En tredjedel av de 34 drapene skjedde i Oslo politidistrikt, og i 11 tilfeller var det ingen kjent relasjon mellom offer og gjerningsmann.

Terrorhandlingene 22. juli er holdt utenfor drapsstatistikken fra Kripos.