Spesialenheten starter etterforskning av PST-sjefens uttalelser

Det bekrefter Spesialenhetens sjef Jan-Egil Presthus overfor Aftenposten.no.

PST-sjef Janne Kristiansen røpet høyt gradert informasjon i Stortinget onsdag, bekreftet justisminister Grete Faremo (Ap) under en pressekonferanse torsdag morgen.

Kristiansen gjorde det kjent at norsk E-tjeneste er til stede i Pakistan.

Nå er spørsmålet om Kristiansen har seg gjort seg skyldig i noe straffbart.

Ingen PST-kommentar

PST har ikke besvart Aftenposten.nos gjentatte henvendelser torsdag. Klokken 12.15 sendte PST ut en pressemelding der det presiseres at hverken Janne Kristiansen eller fungerende PST-sjef Roger Berg ønsker å uttale seg om saken.

Spesialenheten har nå innledet etterforskning av Kristiansens uttalelser, bekrefter leder Jan-Egil Presthus i Spesialenheten overfor Aftenposten.no.

- Spesialenheten har ut i fra en helhetlig vurdering konkludert med at det er rimelig grunn til å undersøke om Kristiansen har begått en straffbar handling. Vi vil først vurdere om det Kristiansen har sagt representerer et brudd på taushetsplikten. Deretter vil vi klargjøre om det eventuelle bruddet på taushetsplikten er straffbart, sier Presthus.

Fengsel inntil seks måneder

- Det første spørsmålet er om Kristiansen røpet informasjon som er undergitt lovbestemt taushetsplikt. Her vil informasjonens karakter og regler og retningslinjer omkring behandlingen av denne være det sentrale temaet.

- Dersom det kan konkluderes med at det er røpet informasjon undergitt lovbestemt taushetsplikt, må det tas stilling til spørsmålet om mulig straffansvar, herunder om det i forhold til aktuelle straffbestemmelser er utvist subjektiv skyld, sier Presthus.

Brudd på taushetsplikten er beskrevet i Straffelovens paragraf 121:

§ 121. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt krenker taushetsplikt som i henhold til lovbestemmelse eller gyldig instruks følger av hans tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. 

- Kravet til subjektiv skyld er altså forsett eller grov uaktsomhet, sier Presthus til Aftenposten.no.

I begrepet forsett ligger det at man skal ha visst hva man gjør.

I begrepet grov uaktsomhet ligger det i følge Høyesterett at gjerningspersonen skal ha utvist «en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet».

Rikets sikkerhet

Også en annen paragraf kan komme til anvendelse, Straffelovens paragraf 90:

"Den som rettsstridig bevirker eller medvirker til at noe åpenbares som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet, straffes med fengsel inntil 3 år, men fra 1 år inntil 10 år såfremt hemmeligheten er forrådt til annen stat eller betydelig fare er voldt.

Har den skyldige handlet av uaktsomhet, anvendes bøter.

Var Hemmeligheden betroet den skyldige i Stillings Medfør, kan de ovennævnte Frihedsstraffe forhøies med indtil en Halvdel."

Erling Johannes Husabø, professor i strafferett ved Universitet i Bergen, understreker overfor Aftenposten.no at begge paragrafer må tolkes med reservasjoner, og at man i denne saken må ta hensyn til at PST-sjefens forsnakkelse skjedde under en åpen høring på Stortinget.

- PST-sjefen var innkalt for å informere Stortinget. Det er jo i seg selv en veldig beskyttelsesverdig interesse å gi Stortinget god og dekkende informasjon, sier Husabø.

Kongen i statsråd

- Det er Kongen i statsråd som avgjør spørsmålet om tiltale for handlinger begått av embetsmenn i tjenesten, opplyser leder i Spesialenheten for politisaker, Jan-Egil Presthus.

- Dersom Spesialenheten på bakgrunn av sin etterforsking mener at det er begått en straffbar handling, vil Spesialenheten avgi en innstilling til Riksadvokaten om spørsmålet, fastslår han.

Les også:

Ikke overrasket over Kristiansens avgang

- Helt riktig at Kristiansen gikk av