Raseriviruset

En mystisk film ble 23. juni i år vist på kinoen Vine Theatre i Hollywood, USA. Filmen het The Innocence of Bin Laden. På plakaten utenfor kinoen sto det på arabisk: «For første gang, min muslimske bror, skal du være vitne til den sanne terroristen. Terroristen som drepte våre barn i Palestina og våre brødre i Irak og Afghanistan.»

Plakaten fikk alarmklokker til å ringe. Flere trodde filmen hyllet jihad. Det gjorde den absolutt ikke.

Kairo, Egypt, 11. september 2012: Rasende demonstranter inntar området til den amerikanske ambassaden. De firer det amerikanske flagget og heiser et svart islamistbanner.

Mener filmskaperne må straffes Samme dag, i Libyas nest største by, Benghazi: En flokk går gjennom gatene, mot USAs konsulat. De roper. Ropene blir høyere. Brått forandres stemningen. På TV-nyhetene hører man skuddserier. Raketter avfyres mot bygningen før den stormes og antennes. Fire amerikanere drepes. Ambassadør J. Christopher Stevens var den første drept i tjeneste siden angrepet i Iran i 1979.

ABC News etterpå: - Årsakene skal ha vært en obskur islamfiendtlig film som kun er vist én gang. Filmen er i ferd med å antenne verden.

Nyhetsbyråer pumper raskt ut meldinger om krenkelsene i filmen som nå het Muslimenes uskyld: Profeten fremstilles som idiot, homoseksuell, overgriper og en religiøs falskspiller. Mediene la til, som en unnskyldning eller et ønske om forsoning: Filmen er elendig!

Men krisen var et faktum: Verden hadde fått en ny Profeten Muhammed-sak (som karikaturstriden i 2005).

Etter forrige ukes fredagsbønn, der muslimer samles og lokale imamer og mullaher gir formaninger, spredde protestene seg fra land til land, som en epidemi av det vi på avstand kaller «muslimsk raseri». Da pastor Terry Jones (som støtter denne filmen) satte fyr på Koranen i fjor, ble 24 mennesker i Afghanistan drept. Norske Siri Skare på jobb for FN var ett av ofrene. Da amerikanske soldater brente Koranen nær Kabul i februar, ble 40 drept.

Og årsaken denne gang?

«Sam Bacile»

Flere medier sa tidlig: «Sam Bacile, en amerikansk-israelsk filmskaper, står bak Muslimenes uskyld.» Det kunne knapt vært verre i en region med et særs anstrengt forhold til USA og Israel. Bacile var en jødisk forretningsmann, het det, som laget filmen med støtte fra 100 jødiske donorer. Staten Israel sjekket saken, og bestred en jødisk Sam Bacile. En jødisk rabbi oppfordret mediene til bedre research: Feilen kan lede til vold mot jøder.

Bacile het egentlig Nakoula Basseley Nakoula (Elia Bassili, ifølge egyptiske myndigheter som ønsker mannen tiltalt), en koptisk kristen egypter bosatt i Los Angeles, USA. At mannen var kopter gjorde saken enda verre for koptiske kristne i Midtøsten. De er allerede en hundset minoritet, og man frykter nå at hevnen vil ramme dem.

Nakoula er løslatt på prøve for banksvindel og skal ha skrevet filmmanuset i fengsel.

Men ifølge filmstaben het den famøse filmen opprinnelig Desert Warrior og handlet ikke om islam, men om livet i Egypt for 2000 år siden. Til CNN hevder 80 fra filmstaben (flere har gått i dekning i frykt for sine liv) å ha blitt lurt: «Vi står IKKE bak denne filmen. Vi er sjokkert over alle omskrivingene av manuskriptet og løgnene vi er blitt fortalt.»

Profeten Muhammed var ikke nevnt i originalversjonen. Karakteren het «Mester George». Referansene til islam ble lagt på etter filmingen.

I juli i år lastes to filmsnutter (The real life of Muhammad og Muhammad Movie Trailer) på ca. 14 minutter opp på YouTube. I september dubbes de til arabisk.

8. september antennes lunten: Den islamistiske TV-kanalen Al-Nas (Egypt) viser to minutter fra YouTube-klippet. Det var startskuddet. I går, etter fredagsbønnen, fikk opprøret ny kraft flere steder i verden. Samme dag ankom protestbølgen Norge.

Den Al-Qaida-tilknyttede Jihadistgruppen hevder at Benghazi-angrepet var hevn for amerikanernes drap på Al-Qaidas libyskfødte nestleder, Abu Yahya al-Libi. Om drapsmennene kuppet protesten mot filmen, kan de uansett ha styrket voldspotensialet i opprøret.

Det hvite hus i USA forsøker desperat å dempe uroen og ber YouTube om å revurdere publiseringen av filmen. Eieren Google nekter.

Via Internett blir krenkelsen og opprøret raskt spredd. I Niger blir en kirke stormet. I Afghanistan drepes åtte sørafrikanske kolleger i et flyselskap. Forfatter Salman Rushdie, som etter boken Sataniske vers fikk en dødsdom utstedt av ayatollah Khomeini, uttalte: «Filmen er skandaløs og motbydelig». Likevel: Irans respons på filmen var å høyne dusøren til den som dreper Rushdie til 3,3 millioner dollar.

Det «muslimske raseriet» gjentar seg oftere og oftere: En krenkelse et sted resulterer i en epidemi av protester andre steder. I Vesten fremstår raseriet like rart hver gang. Selv ikke-troende må snart innse: Mange føler seg oppriktig krenket.

Men det handler om noe mer enn en filmsnutt.

Opprøret får kraft av at lokale aktører griper tak i filmen og bruker den til sine formål. Men ifølge seniorforsker ved CMI, Kjetil Selvik, finnes et særtrekk: De siste tiårs politisering av muslimsk identitet. Før var nasjonalisme og kommunisme språket for motstand mot vesten og vestlig imperialisme. Islamismen har totalt overtatt denne rollen.

Raseriet?

Da urolighetene startet, var Aftenpostens Jørgen Lohne i Libanon, og han undret seg over at mektige, sterkt antiamerikanske Hizbollah (sjia) ikke straks protesterte mot filmen og «Den store Satan» USA, deres iranske forbundsfellers hovedfiende og dødsfienden Israels store beskytter.

Salafister (fundamentalister) i Tripoli fikk skylden for voldelige protester der, men i Hizbollahs kjerneområde i Beirut var det rolig etter første fredagsbønn etter at Muslimenes uskyld var blitt beryktet.

- Filmen er forkastelig, men reaksjonene mot den er verre, mente flere strengt religiøse sjiaer som kom til Al Hassanein-moskeen.

Ingen flaggbrenning, ingen rop om å drepe filmskapere.

- Bare vent, sa velorienterte, libanesiske kilder: Hizbollah-leder Hassan Nasrallah vil ikke tirre på seg sine kristne allierte i Libanons innenrikspolitiske spill. Derfor venter Hizbollah, til pave Benedikt XVI sitter på flyet hjem til Roma.

Og riktignok, søndag kveld, få timer etter at Hizbollah-topper deltok i Pavens store utendørsmesse, der budskapet var fred og forsoning, ga Nasrallah marsjordre på TV: Demonstrasjon mot filmen starter neste dag, på Hizbollahs hjemmebane i Sør-Beirut.

Boulevarden der marsjen skulle starte ble tidlig om morgenen pyntet med grønne banner med tekst som priste de troendes lojalitet til Profeten. Før avmarsj øvde barn sammen med sine speider- og ungdomsledere på slagord og taktfast marsj.

Ved å vente til Paven var reist, oppnådde Hizbollah støtte fra kristne som også deltok i mandagens marsj.

- Hizbollah ønsker å opptre ansvarlig, mener en vestlig observatør i Libanon.

- Bevegelsen dominerer landets regjering og ønsker ikke mer destabilisering og spenning enn borgerkrigen i nabolandet Syria allerede skaper. Gjennom disiplinerte demonstrasjoner befester Hizbollah sin troverdighet hos de troende og gir dem også mulighet til en utblåsning mot krenkelsen av det helligste i deres liv.

Andre påpeker at stormønstringen mandag også var et hint til Vesten, især USA og Israel, om at «motstandens akse» - Hizbollah, Syria og Iran - holder stand. I demonstrasjonen kunne man se bilder av den syriske presidenten, av iranske ayatollah Khomeini, samt iranske og syriske flagg. Etter demonstrasjonen varslet Hizbollah: Dette er bare begynnelsen!

Innenriks

Religiøse følelser og USA-motstand finnes i hele muslimske verden. Men hvert land har sine interne konflikter, og mobilisering for islam kan være nyttig for noen. Det ser vi tydelig i landene med de kraftigste opptøyer, skriver professor Knut S. Vikør på nrk.no.

Egypt og Tunisia har fått nye regjeringer der islamister dominerer. De er også viktige i Libya og i Jemen. Men i disse landene finnes ytterliggående islamister (som salafistene) som avviser en parlamentarisk linje. For dem blir tilpasning og demokrati svik mot islam. Det er ekstra ille at disse regjeringene har et nært forhold til fienden USA. Ved å angripe USAs ambassader og å stemple USA som «fiende av islam», settes statslederne (Som Egypts president Morsi fra Muslimsk brorskap) i krysspress mellom USA og egne velgere. Vikør mener sinnet over filmen brukes til å fremstille de nye lederne som svikere.

Rett fra moskeen

Den velorganiserte protesten i Libanon står i kontrast til raseriet i andre land.

- Vi ville drepe amerikanerne. Men ble stanset av politiet, så vi angrep dem i stedet, sa Ajmal Hotak (26), en afghansk kjøpmann, etter at 500 demonstranter måtte oppgi å angripe Camp Phoenix, en av USAs militære baser i Kabul mandag denne uken.

Han sa at imamene i moskeer i nærheten av leiren hadde oppfordret troende til å gå til direkte aksjon. «Død over alle vantro land!» lød ropet da de fulgte rådet. Dette vitner om makten moskeene kan ha i saker som dette.

Også i Kabul hadde protesten et lokalt formål: Amerikanske styrker måtte ut av landet øyeblikkelig.

O pprøret består ikke kun av religiøse eller ideologiske aktører: Det varierer fra land til land, fra ultrakonservative salafister til fotballhooligans til mannen i gaten. 60 prosent av befolkningen i Egypt er under 25 år, mange er arbeidsløse. Raseriet er lett å mobilisere, og det har ikke nødvendigvis med religion å gjøre, uttaler islamforsker Kari Vogt til NRK.

Vogt mener at dette opprøret er mye større enn karikaturstriden i 2005.

- Fornærmelsene er mye grovere. Og graden av sinne er nok knyttet til situasjonen i Midtøsten før filmen dukket opp, med den arabiske våren og borgerkrigssituasjoner, med stor usikkerhet, arbeidsløshet og bekymringsfull økonomi, sier hun.

Likevel fremstår det ubegripelig at en dårlig film fører til en global «eksplosjon».

- Mange muslimer er frustrert over seg selv. Ved å rette sitt sinne mot Vesten, gir de seg selv en mulighet til å la det gå ut over andre, mener antiterrorisme-eksperten Ghaffar Hussain, som også skriver på nettstedet The Commentator.

I Khartoum ble Tysklands ambassade antent. Flere tusen deltok i stormingen. Også britenes og amerikanernes ambassader ble angrepet. Minst tre sudanske demonstranter ble drept, ifølge sudansk radio. USA advarer nå mot reiser til Sudan og Tunisia. Amerikanerne evakuerer ambassadeansatte. Onsdag fikk krisen ny kraft, da et fransk satiremagasin ville trykke nye karikaturer av profeten. Frankrike stengte øyeblikkelig flere ambassader.

Opprørets røtter, mener Robert Wright, redaktør i The Atlantic, får ikke oppmerksomhet fordi USAs presidentkandidatene ikke vil snakke om det i kampanjen. De dypere årsakene er: 1. Utallige droneangrep som også rammer uskyldige. 2. Israel-Palestina-konflikten. 3. Amerikanske tropper i muslimske land beviser forakten for muslimer. Filmen er bare enda et bevis, mener Wright.

Mange har en paranoid forestilling der USA og Israel inngår sammensvergelser mot islam, mener analytikeren Ghaffar Hussain: - Dette forårsaker selvmedlidenhet og selvrettferdighet og skaper en betent frustrasjon som igjen krever å bli uttrykt med råskap.

Mot dette kan man anføre at Vesten selv har næret konspirasjonsteoriene: En blodig krig i Irak for å hindre bruk av masseødeleggelsesvåpen som ikke lot seg finne, og alle feilbombingene som rammer sivile i Afghanistan kan overbevise muslimer om at Vesten ønsker å ramme ham og familien, hans land og hans religion.

Seniorforsker Kjetil Selvik: - Det er et unektelig faktum at USA/Vesten i lang tid har bidratt til å opprettholde autoritære regimer i Midtøsten. Når denne delen av verden får mer frihet, og muligheter til å uttrykke seg, er det ikke unaturlig at sinnet rettes mot USA/Vesten.

- Opprøret er en konsekvens av Den arabiske våren, mener Fareed Zakaria på cnn.com: - Arabiske samfunn var lukkede i 50 år. Nå er lokket av, og vi ser hva som bor under det.

Angrep

Scener som i Kabul utspilte seg andre steder, som i Jemens hovedstad Sanaa da rasende mennesker forsøkte å slå seg inn til den amerikanske ambassaden. Noen klarte det, firte og brente det amerikanske flagget. Så heiste de en sort fane med påskriften: «Det finnes ingen annen Gud enn Allah».

Øyenvitne Fahd Al Shohary uttalte til Aftenposten at bråkmakere og stammefolk med egen agenda trolig sto bak. Velutdannede jemenitter mente at myndighetene heller skulle rette en formell protest til USA, ifølge Shohary.

Men noe har mange felles: De føler seg krenket og mener Vesten bør forhindre det ved å endre på demokratiets grunnpilar, ytringsfriheten. Ikke så rent få mener at de faktisk kan påvirke oss til å gjøre det:

- Hvis vi ikke sier fra om hva vi synes om denne filmen, vil dette hende igjen! fastslår Zeinab (40), som mandag demonstrerte i Sør-Beirut med sin syv år gamle sønn. Gutten var ett av mange barn som viftet med Hizbollahs banner.

- Amerika er ansvarlig. Om det er folket eller regjeringen; de er ansvarlige, sier den libanesiske husmoren.

Hvorfor tror de at en regjering kan gripe inn overfor en karikaturtegner eller filmskapere?

TV-stasjonen CNNs Ed Husain mener at det skyldes oppvekst i diktaturstater. For dem er det umulig at en film kan lages uten myndighetenes godkjennelse.

- Dette har vært realiteten i deres eget liv. Det er i lys av dette at USAs regjering holdes ansvarlig, konkluderer Husain.

Feilinformasjon?

En elskverdig kafévert i Sør-Beirut forklarte sitt syn for Aftenposten mens Hizbollah-demonstrasjonen (mandag) pågikk utenfor. Vi hadde nettopp intervjuet flere som mente at de som sto bak filmen, måtte drepes. En hissig geistlig med hvit turban fastslo at han kom til å hugge filmskaperen i to deler, sannsynligvis med sverd, hvis han fikk fatt i ham.

- Jeg er en fredelig, troende sjiamuslim, sa kaféeieren, i kontrast til dette, - og jeg respekterer alle andre religioner. Hvorfor kan ikke USAs regjering vise samme respekt og gripe inn mot dem som har laget denne forferdelige filmen?

Mannen lyttet høflig mens vi påpekte at USAs utenriksminister, Hillary Clinton, tidlig tok skarp avstand fra Muslimenes uskyld, og presiserte at USAs myndigheter ikke på noen måte står inne for budskapet. Han lot seg ikke imponere av forklaringen om ytringsfrihet.

Kaféeieren «visste» at islam blir grovt forskjellsbehandlet i vestlige land. For ham var det en kjensgjerning at det i våre samfunn var fritt frem for å krenke Profeten, men streng straff for å benekte nazistenes holocaust mot jødene. (Holocaustfornektelse er ikke ulovlig i USA eller i Norge, men i 14 andre europeiske land og Israel, red.anm.)

Forsøk på å forklare den vennlige mannen at han var feilinformert var nytteløse. Han fikk et tvilende ansiktsuttrykk da vi forklarte at alle religioner og folkegrupper har samme vern mot diskriminering i vårt lovverk, men at ytringsfriheten gjør at alle rett og slett må finne seg i sårende og krenkende utsagn.

At jøder i vårt land føler seg truet og hetset, passer heller ikke inn i libaneserens verdensbilde.

USAs ekspresident George W. Bush, mente sjiamuslimen å vite, hadde fått presset gjennom en lov i alle vestlige land som gjorde det ulovlig å uttrykke noe negativt om Israel eller om jøder.

- Kan du ikke se, spurte han høflig mens han serverte en espresso, -  hvor urettferdig dette er?