Politisk drama på Mubaraks sykeleie

Det er kritiske timer både for Egypt og for Hosni Mubarak. Motstandere av tidligere president Hosni Mubarak feirer at hans dager snart kan være talte for godt. Men de vet lite om hva som venter dem. Offentliggjøringen av resultatet fra presidentvalget, som skulle kommet i dag,  er utsatt på ubestemt tid.

Tilstanden til Mubarak er kritisk Tirsdag kveld kom det motstridende meldinger om hvorvidt den 84-årige eksdiktatoren var død eller ikke. Først ble det opplyst at hjertet hadde sluttet å slå og at han hadde fått slag under gjenopplivningsforsøkene. I går ettermiddag kom det meldinger om at han var tatt ut av respirator og at hjertet slo for egen maskin, men at han lå i koma på et militærsykehus i Kairo.

Liten betydning

Men mange egyptere er mer opptatt av hvem som blir deres neste president enn den gamles skjebne. Ettter planen skulle vinneren av søndagens presidentvalg bli utropt i dag, men i går kveld sa valgkommisjonen at de likevel ikke blir ferdige. Årsaken er angivelig at de må behandle et høyt antall klager på valget. Dette skaper ny usikkerhet rundt den politiske situasjonen i Egypt. I går samlet tusenvis av demonstranter seg på Tahrir-plassen sentralt i Egypt for å protestere mot utsettelsen. 

Fafo-forsker Jacob Høigilt mener det har liten betydning for utviklingen i Egypt om den avsatte og livstidsdømte tidligere presidenten Hosni Mubarak lever eller dør.

- Det er ikke der det ligger.

De siste årene Mubarak styrte Egypt var det i praksis den uglesette sønnen Gamal som regjerte. Og i dag kommer de offisielle resultatene av annen runde i det egyptiske presidentvalget sist søndag. Det står mellom Mohamed Mursi fra Det muslimske brorskap og general og tidligere statsminister Ahmed Shafiq fra Mubaraks tid. Begge har påberopt seg seier.

- Mange egyptere ser nok det symboltunge i at Mubaraks nært forestående død kommer samtidig med at en ny president blir klar, sier Høigilt.

Spekulasjonene rundt Mubarak helsetilstand minner egypterne om at det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål om Egypts fremtid, over et år etter at han ble tvunget til å gå av.

Høigilt peker på at det egyptiske militærrådet fortsatt har svært stor betydning i landet, selv om det har foregått en revolusjon.

- Summen av alt rådet har foretatt seg har ført frem til et stille militærkupp, sier han om at det er innført nye unntakslover og at nasjonalforsamlingen ble oppløst i forrige uke. Dermed kan det blant annet ikke vedtas nye lover. Det er også uvisst hvor stor makt den nye presidenten vil få.

Overlevelsesmannen

Hosni Mubarak er mannen som overlevde minst seks drapsforsøk og holdt et jerngrep om makten siden han overtok i 1981. Han ble født inn i enkle kår i en liten landsby i Nildeltaet i 1928. Karriereveien ble militæret, først som kadett ved militærakademiet, senere som sjef for luftvåpenet. Han var blant annet sentral i overraskelsesangrepet på Israel på Sinaihalvøya i 1973 i det som markerte begynnelsen på Yom Kippur-krigen.

Senere ble han utnevnt til visepresident for president Anwar al-Sadat og var involvert da Egypt og Israel signerte fredsavtalen på Camp David i 1979.

Det var attentatet mot Sadat som gjorde at Mubarak rykket opp til presidentstolen. Han var sammen med presidenten og ble selv såret da Sadat ble drept av islamistiske ekstremister under en militærparade i 1981. Men få hadde trodd at han skulle bli sittende i nær 30 år, inntil demonstrantene på Tahrirplassen tvang ham til å gå av i fjor vinter.

Undertrykkelse

Mubarak overtok ledelsen på en tid da Egypt var upopulært i den arabiske verden på grunn av fredsavtalen med Israel. I løpet av sin presidenttid fikk landet tilbake sin sentrale posisjon i araberverdenen. Men det har vært styrt med unntakslover. Den relative stabiliteten har gått på bekostning av ytringsfrihet og demokrati. Ingen av valgene der Mubarak har vært «valgt», kan sies å ha vært frie.

Den økonomiske veksten har vært ujevnt fordelt. En stor del av Egypts befolkning lever i dyp fattigdom. Mubarak vil neppe få samme plass i historien som forgjengerne Gamal Abdel Nasser og Anwar al-Sadat. I stedet vil undertrykkelsen og brutaliteten som kjennetegnet hans styre og massedemonstrasjonene som gjorde slutt på det, bli husket, skriver Foreign Policy.

Frykten borte

Mubarak holdt seg inne med USA og mottok milliarder i støtte derfra til sin militæroppbygging. Det var en del av fredsavtalen med USAs andre allierte og venn i Midtøsten, Israel.

Høigilt tror at det blir vanskelig for en ny egyptisk president å gjøre radikale endringer i forholdet til begge de to landene.

- Men det vi skal huske på, er at frykten for å protestere er borte etter den arabiske våren, sier han.

De ubekreftede meldingene tirsdag kveld om at Hosni Mubarak var klinisk død, utløste både sorg og glede.

- Det er ingen tvil om at presidenten under revolusjonen ble ofret av de andre som ville sikre sine egne interesser, forklarer han.

Om sinte, skuffede egyptere kan utløse en ny revolusjon, gjenstår å se.