Politiet hadde båter, men fikk ikke gitt beskjed

Offisielt har politiet avvist all kritikk om at de brukte for lang tid til Utøya. Men i sin hemmelige interne evalueringsrapport slår politiet i Nordre Buskerud fast at de kunne valgt andre måter for å komme raskere til Utøya ettermiddagen 22. juli.

Aftenposten kan i dag bringe flere sentrale punkter fra rapporten til politiet i Nordre Buskerud, som kaster nytt lys over hvorfor det tok nesten 70 minutter fra politiet rykket ut til de var på Utøya 22. juli.

Det er over 80 såkalte læringspunkter i rapporten. Dette er punkter hvor ting har gått feil, eller hvor de selv mener at ting kunne vært gjort annerledes og bedre.

Avgjørende øyeblikk

Politiet beskriver samtidig to øyeblikk under aksjonen hvor andre valg kunne ført til at politiet hadde kommet vesentlig raskere frem:

16 minutter raskere: Holdt seg til avtalen og brukt Utøya-kaia (som ligger nærmest Utøya på fastlandssiden) som oppmøtested.

6 minutter raskere: Hatt kun fem-seks personer i politibåten ved Storøya, så den ikke ble overlastet.

Tidligere har Dagbladet skrevet at Nordre Buskerud-rapporten viser at politiet kunne kommet frem til Utøya tidligere – allerede ca. kl. 18.10. Men på en pressekonferanse avviste lederen av politidirektør Øystein Mælands evalueringsutvalg at det var grunnlag for å kritisere politiet for å bruke for lang tid.

– Jeg vil ikke gå inn på spørsmål som «hvis», «såfremt» og «i fall», det er ikke vår oppgave, sa utvalgsleder Olav Sønderland, og avviste det han beskrev som «hypoteser».

Da aksjonslederen og båtføreren setter seg i politiets båt ved Vanførehjemmet på Steinsåsen, er den klare planen å kjøre til brygga på landsiden rett overfor Utøya. Der skal de hente to andre polititjenestemenn som står klare, for så å dra videre rett til Utøya med seks mann i båten. De to siste skal kjøre med bil til kaia.

Klokken 17.54, omtrent samtidig som de skal starte båtmotoren, får beredskapstroppen, som da er på vei fra Oslo, kontakt med aksjonslederen for første gang.

De avtaler at de skal møtes ved Utøya-kaia på landsiden overfor Utøya, der båten M/S «Thorbjørn» pleier å legge til. Aksjonslederen forklarer at de er på vei i båt, og at de allerede har to politifolk i gang med å forsøke å finne flere båter de kan ta seg over med.

– Ingen båter

Den første bilen til beredskapstroppen kjører ved en feiltagelse forbi avkjørselen til kaia og havner isteden ved Utvika camping. Denne bilen snur og kjører tilbake. Samtidig tar en av de to tjenestemennene fra Nordre Buskerud, som allerede er ved fergeleiet på landsiden, seg opp til veien og møter beredskapstroppens andre bil som ankommer avtalt oppmøtested.

Beredskapstroppen spør om det finnes båter der nede de kan bruke for å komme seg over.

Politibetjenten svarer nei, fordi de foreløpig ikke har funnet noen tilgjengelige båter.

Det han imidlertid ikke vet, er at det akkurat samtidig er tre sivile båter i området som kan brukes for å komme seg over til Utøya. En av dem var da ved kaia, en annen kom til rett etterpå, mens ytterligere en båt ankom noen minutter senere.

Kollegaen som er igjen ved vannkanten får, på grunn av at det ikke er dekning på sambandet, imidlertid ikke videreformidlet dette til sin kollega. I rapporten til Nordre Buskerud slås det fast at hvis politiet hadde fulgt planen og dratt ned til kaia, ville de kunne vært på Utøya 16 minutter tidligere. I stedet blir de sivile båtene sendt mot Storøya.

Ser biler og blålys

Problemene med kommunikasjonen fører til at aksjonslederen og føreren av politibåten som nå er på vei til Utøya-kaia, til sin store overraskelse plutselig oppdager biler og blålys ved Storøya. De kjører umiddelbart inn til land, og plukker opp tjenestemenn fra både beredskapstroppen og Nordre Buskerud. Ifølge evalueringsrapporten er dette det andre øyeblikket der tid gikk tapt. Minst ti personer gikk ombord i båten, som ble overlastet. Motoren stoppet, og sivile båter kom dem til unnsetning.

Rapporten konkluderer med at de kunne vært fremme fem–seks minutter tidligere hvis kun fem-seks personer hadde vært i båten.

De over 80 såkalte læringspunktene i rapporten handler også om ledelse, stabsfunksjoner og organisering.

Aftenposten har lagt frem opplysningene i saken til politimester Sissel Hammer i Nordre Buskerud. Hun ønsker ikke å kommentere rapporten de selv har skrevet.

"Vår evalueringsrapport inngår i Sønderlandutvalgets arbeid og er unntatt offentlighet. Vi kan derfor ikke kommentere evalueringsrapporten eller deler av den nå, men avventer utvalgets rapport, som forventes å foreligge i mars", skriver Tom Røren, kommunikasjonsrådgiver i Nordre Buskerud politidistrikt i en epost.

De ønsker ikke å svare på hvilke problemer dårlig kommunikasjon skapte under aksjonen, eller hva de mener er den viktigste lærdommen av evalueringen. De vil heller ikke kommentere de to øyeblikkene i rapporten der politiet mener de kunne spart tid, eller hvorfor de ikke offentliggjør rapporten.