En egyptisk mann gråter over tapet av sønnen sin, som ble drept i et angrep i Sinai søndag.

Mohamed Abd El Ghany/Reuters

  • Aftenposten
Nyheter

Angrepet er en respons på at uidentifiserte gjerningsmenn søndag angrep en kontrollpost like ved grensen til Gaza og Israel og drepte 16 egyptiske grensevakter.

Egypts etterretningstjeneste hevder de har informasjon som tyder på at opprørsgrupper fra Sinai og Gaza sto bak angrepet. De skal ha mottatt opplysninger om et mulig angrep i forkant av søndagens hendelse.

Ifølge egyptiske sikkerhetskilder holder over 2000 islamistiske militante til i Sinai, skriver Yedioth Ahronot. 

Sikkerhetskrise i Sinai - Angrepet har mange implikasjoner. Det viktigste er at Egypt må iverksette tiltak for å gjenvinne kontrollen over Sinaihalvøya. Militæret kan komme til å måtte styrke tilstedeværelsen, og det vil de gjøre i overensstemmelse med Israel, sier Yasser El-Shimy, Egypt-analytiker for den anerkjente tankesmien International Crisis Group, til Aftenposten.no.

Han tror sikkerhetskrisen vil vedvare i overskuelig fremtid.

Første luftangrep på nesten 30 år

Luftangrepene fant sted mellom klokken 3 og 5 lokal tid i natt, i byen Sheikh Zuwaid rundt 10 kilometer fra grensen til Gaza. Deretter skal infanterisoldater ha beleiret det de beskrev som ekstreme militante som med hjelp av lokale beduinstammer forsøker å kontrollere landsbyen al-Toumah, der det høyeste antallet mistenkte holder til, skriver Ma'an News. 

Egyptiske politimenn drept ved grensen til Israel Det er første gang siden den israelsk-arabiske krigen i 1973 at egyptiske luftstyrker utfører angrep på Sinaihalvøya. Ifølge fredsavtalen mellom Israel og Egypt skal Sinai være en demilitarisert sone, og all aktivitet utført av Egypts luftstyrker skal koordineres med Israel.

Israel ønsker nå den egyptiske militæraksjonen velkommen.

Stenger Gaza-tuneller

Etter søndagens angrep stengte egyptiske myndigheter grenseovergangen Rafah til Gaza, og i løpet av morgentimene skal de også ha begynt å stenge de mange smuglertunellene som går under grensen mellom Sinai og Gaza, melder Reuters.

Gjennom dem fraktes blant annet klær, bensin og konstruksjonsmaterialer til den beleirede palestinske befolkningen. Tunellene brukes også til persontrafikk og våpensmugling, og Israel og Egypt hevder palestinske militante reiser gjennom tunellene for å operere i Sinai.

Hamas, som fordømmer søndagens angrep, har stengt tunellene på den palestinske siden.

 Slektninger av de drepte fortviler over angrepet.

Hamas har hatt store forhåpninger til Egypt etter at det Fatah-vennlige Mubarak-regimet måtte gå i fjor, og ser med glede på at Det muslimske brorskap vant presidentvalget i juni. Hamas springer ut av Det muslimske brorskap. 

El-Shimy i International Crisis Group mener Sinai-krisen har konsekvenser for president Mohamed Mursi, som utkjemper en maktkamp med det egyptiske militæret.

- Mursi har alles øyne på seg, og forholdet mellom Mursi og militæret vil nå bli observert, sier han, og trekker frem Mursis tilnærming til Hamas.

- Mursi har løftet noen av restriksjonene ved Rafah, og det er ikke militæret positive til. Det blir svært interessant å se hva som skjer med Rafah-overgangen, sier han.

El-Shimy tror et kompromiss mellom Mursi og militæret kan være at de holder Rafah-grensen åpen og tunellene stengt.

En egyptisk tjenestemann sier i dag at Rafah vil åpnes igjen i morgen.

Fatah skylder på Hamas

Hamas' erkerival Fatah har på sin side benyttet anledningen til å kritisere Hamas.

Fatah-talsmann Ahmed Assad kaller søndagens angrep en «naturlig forlengelse av det som foregår på Gazastripen», mens talsmannen Jamal Nazzal hevder Hamas har territorielle ambisjoner i Sinai, skriver Jerusalem Post.