Bodil Hetty Arveng på Fagerborg sorterer plast, om enn ikke med glede. – Men jeg
 forsøker å legge alt riktig, sier Arveng.

ROLF ØHMAN

ROLF ØHMAN

Nyheter
  • Arne Johannessen- Ulikt syn på endel veivalg

    - Det er umulig å gjøre en god jobb som forbundsleder uten å være topp motivert, sier Arne Johannessen.

  • - Carma pleier ikke å stikke av. Nå skal hun tjores enda bedre fast, sier en lykkelig matfar.Carma stoppet toget

    Nå er matfar lykkelig over at hunden hans fortsatt er i live - og rørt over at lokførerne kjørte sakte for å unngå å treffe Carma.

  • Her er området mellom Fetsund og Lillestrøm fotografert på onsdag, med Øyeren i bakgrunnen.Flomfaren ikke over

    Det kan fortsatt bli kritisk i Drammensvassdraget, Glomma, Øyeren og Mjøsa. Men nå går flomutviklingen saktere.

– Jeg har nå disse posene, og forsøker å legge alt riktig. Men jeg synes ikke alltid det er så enkelt. Jeg blir ofte i tvil om hva som skal i plast og hva som skal i papir, sier Bodil Hetty Arveng.

Therese Saur er blant dem som sorterer flittig. – Men det har jo vært litt usikkerhet og rykter rundt hva som skjer med søppelet, at det brennes 
og kjøres til Sverige og slikt, som kanskje har gjort folk skeptiske til 
ordningen, sier Saur.

ROLF ØHMAN

Hun er ikke alene, og særlig ikke på Fagerborg. For de siste tallene viser mer feilsortering i 2011 enn året før.

I prøvene Renovasjonsetaten har gjennomført, er bare 23,2 prosent av plast- og matavfallet riktig sortert, det vil si at de er havnet i sine respektive blå og grønne poser. Fagerborg er dårligst av de kontrollerte områdene.

Langt fra målene

Og satsingen på det nye sorteringsregimet har vært stor. Nye sorteringsanlegg til milliarder av kroner. Massive budsjettoverskridelser. Store informasjonskampanjer. Kraftig økning i søppelavgiften. Egenutviklede poser utstyrt med hull sånn at grisete plast ikke kastes rett i posen.

Likevel er resultatene fra undersøkelsen langt fra den foreløpige målsettingen om 50 prosent materialgjenvinning innen 2014.

– Det er ikke heldig, konstaterer Marianne Borgen (SV), leder i bystyrets miljøkomité.


LES OGSÅ: AUF-lederen kan bli stemnet som vitne

– Har ikke tid til poser

Blant dem i området som absolutt ikke gjør slik Renovasjonsetaten ønsker, finner vi NRK-profil Knut Borge.

– Denne kildesorteringen interesserer meg midt på ryggen. Jeg har ikke tid til å holde på med de greiene der, med grønne og blå poser, sier Borge, som presiserer at han riktignok sorterer glass.

– Men jeg føler dette systemet er noe myndighetene har tredd nedover hodene våre, mens de gir blaffen selv, sier Borge.

Therese Saur er på sin side skuffet over sitt nærmiljø.

– Jeg synes selv jeg er veldig flink, og er litt overrasket, for jeg synes det er godt lagt til rette for gjenvinning her. Det har også vært en ganske intensiv kampanje for å få folk til å kildesortere, sier Therese Saur.


LES OGSÅ: Sarkozy: - Vi skal stå samlet

Smører seg med tålmodighet

Borgen i bystyret er likevel optimistisk med tanke på fremtidens kildesortering.

– Det tar noen år å endre holdninger. Man må kanskje ha litt tålmodighet. Det er viktig med informasjon, for dette er jo en avfallsdugnad. Folk stimuleres til å være med når vi klarer å vise frem effekten, sier Borgen.

– Kan det være at Oslos trange leiligheter gjør kildesortering spesielt vanskelig?

– Jeg ser jo at det er eneboligene på Korsvoll som sorterer mest. Noen har nok opplevd dette som en utfordring, men jeg har selv sett eksempler på at folk greier å tilpasse seg. Så er det viktig å tilrettelegge for at det er lettest mulig å kildesortere, sier Borgen.

– Legges for mye ansvar på den enkelte forbruker?

– Jeg synes ikke det. Det er egentlig ganske enkelt, og de fleste har vendt seg til papir- og glassgjenvinning, sier Borgen.

LES OGSÅ:

Hvilken mobil-plattform passer for deg?

Christoffers stefar nekter å forklare seg