22. juli varslet Regjeringen at det var innført strenge sikkerhetstiltak langs grensene. Men langs svenskegrensen besto dette i at man snudde et kamera.

TOLLVESENET

Nyheter

For å berolige i befolkningen kvelden 22. juli, varslet Regjeringen at det var innført strengere sikkerhetstiltak ved grenseovergangene. Langs grensen til Sverige i Hedmark besto kontrollen i at man snudde kameraet til Tollvesenet.

Stilte krav om ekstra overtid i terrorhelgen - Dette er en situasjon som gir grunnlag for å iverksette flere ekstraordinære sikkerhetstiltak, sa politidirektør Øystein Mæland på kvelden 22. juli. Politidirektøren varslet at «vi bruker ressursene slik at samtlige distrikter får de ressursene de har behov for».

Nå viser flere brev fra politimestrene at de i praksis gjorde svært lite. De hadde ikke en gang fått beskjed.

Snudde kameraet

Ett av politidistriktene som gjorde noe som helst, var Hedmark, som vokter 350 kilometer mellom Femundsmarka og Magnor og en rekke sterkt trafikkerte grenseoverganger.

«Tollvesenets overvåkingskamera på grensen mot Sverige (Rv2) ble snudd slik at utgående trafikk fra Norge ble overvåket», skriver politimester i Hedmark Tormod Bakke i et brev til politidirektøren.

I tillegg ble en bevæpnet patruljebil sendt ut for å ta «stikkprøver» ved riksvei 2 ved Magnor i Hedmark.

-  Da beskjeden ble fanget opp, var ressursene små. Det var det vi kunne gjøre i første fase. Vi må gjennomgå den interne planen vi har, sier politimester Bakke til Aftenposten.

-  Det å snu kameraene virker ikke å være et særlig betryggende tiltak?

-  Da har vi i hvert fall mulighet til å se hvem som har passert, selv om vi ikke kan stoppe dem.

Tilfeldigheter

Svensk politi skjønte derimot at noe foregikk i Norge 22. juli. Politisjefene i Dalarna og Värmland sendte ut politibiler for å undersøke hva som kom fra norsk side.

Hos Østfold-politiet, som voktet Svinesund, oppfanget en sambandsoperatør at det var innført grensekontroll ved en tilfeldighet.

«Dette medførte at flere meldinger ikke ble fanget opp av operasjonssentralen. Østfold politidistrikt var derfor lang tid i villrede om situasjonen den 22.7.11», skriver politimester i Østfold, Beate Gangås.

Varslet Brussel, ikke forsvaret

Før politiet ble varslet 22. juli, ba Politidirektoratet Kripos sørge for at EUs justismyndigheter i Brussel fikk beskjed. Forsvaret fikk ingen melding.

De fleste politidistriktene oppdaget heller ikke meldingen før mange timer senere. Beslutningen om grensekontroll ble varslet med samme system som ble brukt til å sende ut riksalarm. Dette systemet sviktet fullstendig, noe som det tidligere var advart mot:

Varslingen gikk via e-post til adresser som vakthavende ikke brukte.

Flere politimestre oppdaget dette først da politidirektøren ble intervjuet på TV, fem timer etter bombeangrepet.

Mange fikk ikke med seg beslutningen da heller, og oppdaget dette først etter midnatt.

«Det viser seg at mange distrikter ikke gjennomførte noen tiltak», heter det i Sønderland-utvalgets rapport fra 15. mars.

22. juli-kommisjonen

Spørsmålet om hvordan innføringen av grensekontroll fungerte, er ett av punktene som 22. juli-kommisjonen har gransket. Rapporten deres legges frem 13. august.

På spørsmål fra Aftenposten om grensekontrollen 22. juli var god, svarer assisterende politidirektør Vidar Refvik slik i en e-post:

«Hvilke tiltak som utgjør god nok implementering av grensekontroll når en Schengenstat gjeninnfører kontrollen på indre Schengen grenser vil være situasjonsavhengig», skriver Refvik, og viser til at tiltakene avhenger av «hendelsen, tilgjengelig informasjon, trusselvurdering og ressursene i det enkelte politidistrikt».