Nivået på subsidier til landbrukt varierer fra land til land i OECD-området. Men i alle landene utgjør statsstøtte nå en mindre del av inntekten til bøndene, enn det gjorde på midten av 1980-tallet.

Reuters / NTB Scanpix

  • Aftenposten
Nyheter

Landenes statlige landbruksstøtte er nå i gjennomsnitt på sitt laveste nivå siden målingene begynte på midten av 1980-tallet, ifølge den årlige rapporten om landbrukspolitikk fra Organisasjonen for samarbeid og utvikling (OECD) som ble lagt fram onsdag.

Det har vært en nedgang også i Norge, men norske bønder er de som får størst andel av inntekten sin i form av subsidier.

Andelen utgjorde 60 prosent i årene 2009- 2011, ifølge OECDs tall.

- Landbruket i Norge er fortsatt blant det mest beskyttede i OECD-området, og det trengs større innsats for å redusere andelen produksjonstilknyttet støtte og øke markedstilgangen, heter det i rapporten fra OECD.

Økte priser

I 2011 ble i alt 252 milliarder dollar, drøyt 1.400 milliarder kroner, gitt i støtte til bønder i OECD-området. Det tilsvarer 19 prosent av bøndenes bruttoinntjening og er en nedgang på 1 prosentpoeng fra året før.

På midten av 1980-tallet utgjorde subsidiene 37 prosent.

Men nedgangen skyldes ikke bare en reell nedgang i subsidiene. Prisene på matvarer har økt kraftig de siste årene, noe som har gitt bøndene større bruttoinntjening.

Varierer

Rapporten viser også at størrelsen på subsidiene varierer stort fra land til land. I Australia og Chile utgjør landbruksstøtten mellom 1 og 4 prosent av bøndenes inntekter, mens den i blant annet Sveits utgjør litt over halvparten.

OECD ble opprettet etter andre verdenskrig for å styrke det økonomiske samarbeidet mellom 34 land, i hovedsak på den vestlige halvkule, som alle kjennetegnes av en relativt velutviklet markedsøkonomi og demokrati.

Norge har vært medlem siden starten.