Oase av fred i krigsherjede Syria

Yabrud, Syria: Regimet til den syriske presidenten Bashar al-Assad har mistet kontrollen over Yabrud. Men i motsetning til Homs, Hama og et utall andre steder hvor pro-Assad-styrker har iverksatt voldsomme angrep for å feste grepet under det 16 måneder lange opprøret, så ser det ut som om Yabrud er overlatt til opprørerne. Her har revolusjonen seiret, i hvert fall på det nåværende tidspunkt.

Og det var en seier uten kamp. Med unntak av et kort inntok i byen mot slutten av desember, har regjeringsstyrkene fortsatt til gode å innta Yabrud.

- Ingen kamper av betydning

- De kom her noen få dager, men dro simpelthen. Det var ingen kamper av betydning, sier Abu Mohammad, en motstandsmann som ber om at hans fulle navn ikke benyttes.

ICRC: Syria i full borgerkrig Resultatet er en oase av fred midt i en konflikt som Det internasjonale Røde Kors søndag formelt erklærte som en borgerkrig, og som har krevd minst 14.000 menneskeliv.

Byen vitner om hvilke vanskeligheter Assad har med å kontrollere det nasjonale opprøret, og likeledes om aktivistenes fremtidshåp, som innebærer troen på at opprøret kan nå frem uten at landet trekkes enda dypere inn i konflikt.

Kontrast til andre byer

Yabruds idylliske gårdsbruk og livlige bykjerne står i sterk kontrast til store deler av resten av landet, hvor krigen er en del av dagliglivet. 10 mil lenger nord, har byen Homs vært åsted for noen av de hardeste kampene i landet, og hvor hele nabolag er blitt utslettet etter angrep fra stridsvogner og artilleriild. 5 mil lenger sør har Douma, en forstad til Damaskus, utviklet seg til å bli åsted for kamper som utspiller seg for å få kontroll over hovedstaden.

I opprørskontrollerte områder har mønsteret vært at lojale Assad-styrker stormer byen, fordriver opprørssoldatene og går fra dør til dør for å ta hevn.

Men ikke Yabrud, i hvert fall ikke så langt.

- Det er ganske enkelt, sier en lokal opprørsleder, en avhopper fra den syriske hæren.

- Hæren kjemper i Homs og i Damaskus. De har ikke kapasitet til også å kjempe i Yabrud.

Opprørerne ønsker heller ikke kamp her, og har strukket seg langt for å unngå konfrontasjoner.

- Vi ønsker ikke krig

Abu Mohammed, aktivisten, mener freden i Yabrud skyldes en mer tilbakeholden innstilling til revolusjonen enn det som er tilfellet i andre syriske byer. Når en regimevennlig milits, kjent som shabiha, med jevne mellomrom skaper problemer i Yabrud, så har reaksjonene med hensikt vært dempet.

- De brøt seg inn i mange hus, i min fars hus, stjal og ødela ting. Vi reagerte ikke med sterk motstand. Vi ønsker ikke å føre krig her, sier han.

Da en fremtredende aktivist fra Yabrud ble arrestert for to måneder siden, svarte Den frie syriske hæren (FSA) med å kidnappe sønnen til en av generalene, og forhandlet i all stillhet om en fangutveksling.

FSA-styrker bærer ikke våpen åpenlyst i Yabrud, men bare ved en av opprørernes kontrollposter i utkanten av byen.

- Vi ønsker ikke å uroe innbyggerne i byen, og gjøre dem engstelige, sier Abu Mohammed.

- Livet her i Yabrud går som normalt.

Utviser diskresjon

Yabrud er en velstående by. De fleste av familiene har minst et familiemedlem som arbeider i den Persiske Gulf, ofte en ingeniør. Porscher og Mercedeser ruller i gatene. Mange av innbyggerne reiser regelmessig til Damaskus for å gå på skole, eller reiser dit i forretninger.

Syriske aktivister griper til kameraene Resultatet er at aktivister og medlemmer av opprørsstyrken utviser stor varsomhet. Mange bærer hodeplagg som dekker ansiktet. Andre ber om ikke å bli fotografert.

- Vi opplever mindre ødeleggelse her fordi vi er mer diskrete, sier Abu Mohammed.

- For eksempel så er det fortsatt en regimekontrollert politistasjon i byen. Alle sivile registre om oss er å finne der. Vi bryr ikke dem, og de bryr ikke oss.

Men det er ikke noe diskret over det halvannen meter store flagget som vaier fra toppen av en mobiltelefonmast på en ås over byen, eller de ukentlige demonstrasjonene hver fredag som samles tusenvis av mennesker. Intrikate revolusjonære kunstverk dekker fasadene på de fleste offentlige bygningene og en skulptur med et FSA-emblem troner midt i bykjernen.

Taktiske fordeler

En årsak til freden i byen kan skyldes dens geografiske plassering. Beliggenheten i en smal dal omkranset av høye åssider forhindrer bruk av stridsvogner i angrep mot byen, en metode som ofte benyttes av regjeringen for å knuse opprørerne.

Med begge sider i striden har taktiske fordeler ved å gi avkall på kamper i Yabrud.

For opprørerne representerer Yabrud et akuttmottak hvor skadede oppførssoldater fra nærliggende Homs kan få behandling. Opprørere som ellers ikke ville ha overlevd. Ammunisjon og annet materiell fra tilstøtende Libanon strømmer gjennom byen og sørover til Damaskus.

For regjeringen er Yabrud en sikkerhetsventil i den statig økende humanitære krisen i landet. Yabrud hadde et innbyggertall på rundt 50.000 før opprøret startet. Det skal være nær doblet som et resultat av fordrevne syrere, som flykter fra volden i Homs, Qusair og andre byer i kamp.

Tre av byens offentlige skoler tjener nå som midlertidige flyktningleire. Mange av byens innbyggere huser flyktninger eller lar dem benytte byens omliggende gårdsbruk.

Sentral forsyningslinje

Regjeringen drar nytte av en annen fordel fra ignorerte Yabrud. Byen ligger nær hovedveien fra Damaskus gjennom Homs og til Aleppo nord i landet. Veien representerer en sentral forsyningslinje. Ved å holde seg unna Yabrud, har regjeringshæren unngått at det dannes en dedikert og kompetent opprørsstyrke, som den velorganiserte og velfinansierte Farouq-brigaden, som opererer i Homs og som begynner å tilkjennegi sin tilstedeværelse i Damaskus.

FN jakter på svar i syrisk landsby De fleste FSA-soldater i Yabrud er utrente sivile, og mindre grad avhoppere fra regjeringshæren. Og selv om de en gang i mellom forsøker seg på bakholdsangrep mot regjeringens konvoier på hovedveien, så er slike angrep sjeldne og med hensikt lagt et par mil sør for byen.

Måten regjeringen håndterer Yabrud kan også være et resultat av en forsiktig og kalkulert politikk. Rundt 3.000 av byens innbyggere er kristne, eller rundt seks prosent – regnet i antall innbyggere før opprøret startet. Hovedkirken, Konstantin og Helene-kirken, ble bygget som et romersk tempel til ære for Jupiter. Kristne og muslimer omgås fritt, og relasjonene er nære mellom tilhengerne av de to trosretningene.

Usikkerhet blant kristne

I en nasjonal sammenheng har regimet forsøkt å utnytte den rådende usikkerheten blant kristne om deres fremtidige status som minoritet i et muslimdominert post-Assad i Syria. Innbyggere spekulerer i at Yabrud er blitt forskånet av regjeringen for å understøtte dette synet og for å motvirke at flere kristne tar del i opprøret.

- Regimet vil at vi skal frykte muslimer, men jeg frykter ikke min bror, sier en kristen innbygger som kaller seg Justin.

En kveld for få dager siden fløt musikk fra mandoliner og trommer gjennom den kjølige luften i utkanten av byen. I et lite våningshus spilte en gruppe musikere inn i de små timene mens det ble drukket arak, den arabiske versjonen av sambuca.

En av mandolinspillerne fortalte om sine fremtidshåp:

- Folk blir fattige under dette regimet, så nå arbeider de bare for penger. Derfor er det lite rom for kunst akkurat nå. Men etter revolusjonen vil våre sinn sette fri alt som befinner seg inne i oss.

Men Abu Mohammed virker bekymret da vi noe senere kjører hjemover i mørket.

- Jeg har denne følelsen, som om hæren vil komme hit en av de første dagene. Jeg har ikke følt det på denne måten før.

Etter å ha kjørt en lang stund i stillhet:

- Jeg håper at det ikke betyr noe.

Norsk enerett: Aftenposten