Nysgjerrigper lander på Mars i morgen

Mars-roveren Curiosity, eller nysgjerrighet på norsk, er stor som en folkevogn og representerer det mest ambisiøse Mars-eventyret NASA har pønsket ut.

Tidlig mandag morgen, norsk tid, braser sonden Mars Science Laboratory inn i den tynne atmosfæren til naboplaneten vår, Mars. Sonden ble skutt opp i november i fjor, men veien frem til nå har nærmest vært som en kjedelig fartsetappe å regne. Nå gjenstår de mest avgjørende og dramatiske syv minuttene, selve landingsfasen. Prosedyren starter med utløsning av en fallskjerm høyt oppe i atmosfæren. Lenger ned, etter frigjøring av varmeskjold og rundt to kilometer over bakken, starter åtte bremsemotorer på en landingsplattform. Og så innledes det som er en helt ny teknikk med det NASA kaller en «skycrane», eller himmelkran. Selve roveren heises syv-åtte meter ned i flere kabler under plattformen. Når roveren settes mykt ned på bakken, sjekker sensorer at den står stødig. Deretter, etter ca. to sekunder, avfyres små eksplosive ladninger som kutter kablene før landingsplattformens raketter løfter plattformen opp og bort før den faller ned på overflaten. Dersom alt går etter planen vil Curiosity da stå klar til å utforske innsiden av krateret Gale med det 5500 meter høye fjellet Aeolis Mons.

Curiosity er designet for å drive utforskning i området i minst ett Mars-år, eller 687 dager her på Jorden. I løpet av denne tiden vil roveren etter planen kjøre mellom fem og 20 kilometer. Energiforbruket vil være en avgjørende faktor, men det er slett ikke umulig at utforskningen kan pågå i lang tid etter dette. To av roverens småbrødre og forgjengere, Opportunity og Spirit, landet på Mars i 2004 - og Opportunity er fortsatt aktiv, åtte år senere.

Har det vært liv på Mars?

I 1887 hadde den italienske astronomen Giovanni Schiaparelli rettet sitt teleskop mot Mars, og han mente å kunne se striper i overflaten som han tolket som kanaler. Dermed eksploderte folkefantasien og mange så for seg en velutviklet sivilisasjon på den røde planeten, en sivilisasjon som til og med kunne vise seg å være fiendtlig innstilt til oss jordboere. I dag vet vi at dette ikke er tilfelle. Men fortsatt vet vi ikke sikkert om det en gang kan ha vært liv på Mars, eller til og med om det fortsatt kan finnes mikroorganismer i et jordsmonn som fortsatt delvis og tidvis kan inneholde væske. En av Curiositys hovedoppgaver er å forsøke å svare på om planeten har eller kan ha hatt livsbetingelser.

For å svare på dette må Curiosity analysere både overflaten og grave seg ned i marken for å studere mineralene. Den vil også foreta kjemiske analyser for å lete etter såkalte biosignaturer. Til forskjell fra tidligere rovere er Curiosity utstyrt med verktøy for å kunne foreta slike analyser der og da.

Oppdagelsesferd i Gale-krateret

Hvor på Mars bør man lande for å kunne finne spor etter liv? Jo først og fremst bør man lete etter tegn i landskapet som tilsier at det en gang har vært flytende vann der. Ikke minst analyser og fotografier fra sonden Mars Reconnaissance Orbiter (MRO) har gitt forskerne flere alternativer. Etter flere års analyser og diskusjoner plukket de altså ut Gale-krateret som landingsområde for Curiosity. Krateret ligger like sør for ekvator og har en diameter på ca. 150 kilometer. Inne i krateret ligger det også en 5500 meter høy fjellformasjon, Aeolis Mons. I landingsområdet finnes det jord og stein som er skyllet ned fra kratersidene. Det er også påvist fargesterke stener, ulikt alt man tidligere har undersøkt på planetens overflate. Forskerne tror dette har vært tidligere sjøbunn, og er veldig interessert i å undersøke området for organiske materiale som kan finnes etter mikrobiologisk liv.

Bilder tatt av Mars-sondene viser også at Gale-krateret har områder med leiraktig jord, sedimenter og bergformasjoner som kan fortelle mye om endringene i planetens klima gjennom millioner av år.

Fjernstyrt nysgjerrigper

Curiosity er den største roveren som noen gang er konstruert for å utforske et annet himmellegeme. Den er stor som en liten bil, tre meter lang og med en vekt på 900 kilo. Den kan passere 75 cm høye hindringer og ha en fart på ca. 90 meter i timen. Gjennomsnittshastigheten vil nok likevel være rundt 30 meter i timen.

Et lite «kjernekraftverk» med plutonium-238 som energikilde sørger for strømforsyning til både motorene på de seks hjulene, de vitenskapelige instrumentene og kommunikasjonsutstyret som sørger for samband med Jorden.

Curiosity blir operert fra NASAs Jet Propulsion Laboratoty (JPL), og senteret har en utmerket nettside der du kan følge nedtellingen mot landingen på Mars og se bilder, video og tekst som gir deg alle detaljer om den spennende ferden:

mars.jpl.nasa.gov/msl/