Heiko Junge
Heiko Junge
Så bråkete er det hos degSjekk hvor mye støy det er hos deg ved hjelp av et helt nytt kart.
- Veiarbeidere tatt for fyllekjøring etter konkurs
Entrepenørselskapet ba de 150 anleggsarbeiderne om å legge ned arbeidet etter konkursen tirsdag kveld. Senere samme kveld ble flere av dem tatt for fyllekjøring.
- Stoltenberg: – Krisen slår inn i norsk økonomi
Statsminister Jens Stoltenberg sier den økonomiske krisen har slått inn i norsk økonomi, og advarer mot konsekvensene av en borgerlig regjering etter høstens stortingsvalg.
En samtale de sakkyndige hadde med moren til Anders Behring Breivik mens hun var innlagt på sykehus, kan få avgjørende betydning for utfallet av 22. juli-saken. Nå stilles det spørsmål ved om morens personvern er godt nok ivaretatt.
Torsdag ble det for åpen rett i sal 250 i Oslo tinghus lest opp flere opplysninger fra morens kontakt med barnevernet under Behring Breiviks oppvekst på starten av 1980-tallet. Opplysningene ble kringkastet verden rundt, uten at det forelå fullstendig samtykke fra moren.
Etter at morens advokat oppdaget feilen fredag morgen, reagerte Oslo tingrett umiddelbart. Dommeren krevde å få vite om det forelå samtykkeerklæring fra moren.
Det fantes ikke.
- Det har ikke latt seg godtgjøre at de er innhentet med tilstrekkelig samtykke, sa tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen i retten, og la ned referatforbud av alt som omtaler barnevernsrapportene.
Siden moren ikke har bistandsadvokat, får hun ikke informasjon om hva som skjer i retten - heller ikke på torsdag - og hun og hennes advokat hadde heller ikke kjennskap til innholdet i dokumentene.
- Ivaretagelsen av morens interesser er blitt vanskeliggjort av at hun ikke har fått bistandsadvokat, sier Ragnhild Torgersen, morens advokat.
Lagt stor vekt på
Fredag ble utspørringen av psykiaterne Torger Husby og Synne Sørheim avsluttet. De to sa i retten at samtalen de hadde med tiltaltes mor 14. august i fjor, på Husbys kontor, var et viktig premiss for konklusjonen deres om at tiltalte er paranoid schizofren.
- Vi har lagt stor vekt på morens samtale, sa han.
Morens uttalelser om sønnen er dermed blitt en viktig del av spørsmålet om han blir erklært tilregnelig eller ikke.
- Hennes situasjon og stilling er klart svekket av at hun ikke kan skaffe seg innsikt i viktige sider av saken, sier Arild Humlen, leder for rettssikkerhetsutvalget i Advokatforeningen.
Lukkede dører
Straffeprosesslovens paragraf 118 sier at uten samtykke «må retten ikke ta imot forklaring som vitnet ikke kan gi uten å krenke lovbestemt taushetsplikt».
Hvis dette mangler, skal retten gå for lukkede dører.
- Man skal selvsagt ikke lese dokumenter med opplysninger som er taushetsbelagt i åpen rett hvis det ikke foreligger nødvendig samtykke. Hvis det er slik at man ikke var oppmerksom på det, så har det skjedd en feil, sier Humlen.
Erling O. Lyngtveit, leder for strafferettsutvalget i Advokatforeningen, sier det er uheldig at samtykke fra barnevern eller ungdomspsykiatrien ikke er innhentet.
- Taushetsplikt viker kun ved samtykke. Slikt skal ikke forekomme, sier han.
Morens advokat sier følgende:
- Det er viktig for oss at hennes vern om personsensitive opplysninger blir ivaretatt.
På Husbys kontor
Natt til 23. juli ble moren lagt inn på Diakonhjemmet psykiatriske avdeling på Vinderen, der Torgeir Husby er sjef. Dette skjedde kun timer etter at hun hadde fått vite av politiet at det var hennes sønn som sto bak terrorangrepene.
Ikke lenge etter ble Husby og Synne Sørheim utpekt av Oslo tingrett til å være rettspsykiatrisk sakkyndige.
Sørheim ringte den behandlende legen ved Diakonhjemmet, og ba om at hun og Husby skulle få snakke med moren. Behandlende lege - en av Husbys medarbeidere - spurte moren, og hun sa ja.
14. august kom moren til kontoret til Husby på Vinderen, og snakket med sakkyndige i tre timer.
Det foreligger et muntlig samtykke fra moren til denne samtalen. Store deler av samtalen er gjengitt i de to psykiaternes rapport.
Ble ikke avhørt
I perioden mellom 23. juli og 6. september valgte politiet å ikke gjennomføre noen avhør av moren. De ønsker ikke å svare på om det var på grunn av hennes helsetilstand.
Professor i psykologi Svenn Torgersen mener omstendighetene rundt samtalen reiser vanskelige etiske spørsmål.
- Det burde være en brannmur mellom det å ha rollen som behandler, i utvidet mening, og rollen som sakkyndig som søker supplerende informasjon, sier Torgersen.
- Det er spesielt at Husby var avdelingssjef på samme sted hvor han har tiltaltes mor på besøk, sier rettspsykolog Pål Abrahamsen.
Leder i Rådet for legeetikk i Den norske legeforening Trond Markestad ønsker ikke å kommentere om dette reiser etiske problemstillinger.
Sørheim og Husby sier til Aftenposten at de hverken kan eller vil kommentere denne saken. De vil ikke kommentere noe som helst rundt sin sakkyndige erklæring før rettskraftig dom foreligger
