Moatez (3) og Mohamed (5) drept av NATOs bomber

4. august 2011: I kystbyen Zliten i det vestlige Libya var dagen akkurat begynt. Familien al-Morabit hadde ennå ikke stått opp da faren i huset, skolelæreren Mustafa (38) ble vekket av en kraftig eksplosjon. En bombe hadde akkurat truffet huset hans.

– Det var en forferdelig lyd. Jeg sto opp, det var støv over alt. Jeg kunne ikke se noe som helst. Jeg prøvde å finne familien min, men falt hele tiden.

Til slutt fant han noen naboer som hjalp ham med å ta seg inn i det ødelagte huset. Der fant han først sin kone, Ibtessam (37). Hun var død.

To av Mustafa al-Morabits sønner, Moatez (3) og Mohamed (5), ble også funnet. Den yngste ble drept på stedet, den eldste døde av støvforgiftning på sykehuset.

Morabit lot seg intervjue av Human Rights Watch tre dager etter angrepet. Han kunne ikke skjønne hvorfor huset hans ble rammet, men trodde at det egentlige målet kunne vært naboen, der soldater som støttet diktatoren Muammar al-Gadafi hadde oppholdt seg frem til noen dager i forveien.

Ingenting på åstedet tydet på at Mustafa al-Morabis hjem var et legitimt militært mål, slår Human Rights Watch fast i en ny rapport som ble offentliggjort mandag.

Minst 72 sivile drepte

Organisasjonen har tatt for seg åtte konkrete steder i Libya som ble rammet av NATOs bomber i fjor.

– Vi har funnet ut at minimum 72 personer ble drept på disse åtte stedene. Det har vi kommet frem til etter meget grundig etterforskning, sier Jan Egeland, som leder Human Rights Watch' Europakontor, til Aftenposten.

Han er svært kritisk til at hverken NATO eller noen av alliansens medlemsland, inkludert Norge, har vist seg villige til å etterforske disse dødsfallene selv.

– Så lenge man ikke tar konsekvensene av sine egne krigshandlinger, vil dette fortsette å være et åpent sår. Kritikken vil garantert fortsette, sier den tidligere statssekretæren og NUPI-sjefen.

– Relativt lavt tapstall

I rapporten hevder NATO at al-Morabits hus var et legitimt militært mål. Men Egeland mener bestemt at bevisene tyder på det motsatte.

Han legger til at antallet sivile drepte er et forholdsvis lavt tall.

– Det er jo ikke i nærheten av hva enkelte i Russland og andre steder har hevdet – at det er snakk om titusenvis av drepte. Vi har kommet frem til et relativt lavt tapstall, tatt i betraktning hvor mange tusen flyangrep som ble gjennomført, sier Egeland.

Derfor forstår han ikke hvorfor de sivile tapene blir skikkelig etterforsket.

– NATO har hevdet at de hverken kan eller vil granske hva som faktisk skjedde på bakken der de bombet fordi de førte en høyteknologisk presisjonsbombing fra lang avstand. I så fall får jo Folkeretten et helt nytt innhold, der man kun skal følge opp krigshandlinger dersom de skjer på bakken, sier han.

Signaleffekt til autoritære regimer

Han tror også at NATO begår en alvorlig strategisk feil ved å unngå å etterforske.

– På mange måter var dette en mønsteroperasjon der man hadde FN i ryggen og et mål om å beskytte sivile. Da blir det desto mer uforståelig at NATO sier at de ikke vil undersøke eller at de nekter å utbetale erstatninger til de etterlatte, slik Human Rights Watch og FN ber om, sier han.

Og legger til:

– Tenk hvilken signaleffekt dette sender. Hvis ikke de blir flinkere til å følge opp selv, hva kan vi da forvente at autoritære regimer i fattige land skal gjøre?

Vi ikke etterforske

Forsvarsminister Espen Barth Eide, mener det ikke er aktuelt å etterforske sivile dødsfall i angrepet mot Libya.

- Jeg er glad for at Human Right Watch anerkjenner at Nato har gjort sitt beste for å unngå sivile tap. Ethvert sivilt liv som går tapt er selvfølgelig er ett for mye. Uenigheten står om hvorvidt det er mer som skal kan granskes. Her mener jeg Nato har gitt det de det kan, samarbeidet og vært åpne og delt all den informasjonen man har både til FNs gransking og til Human Right Watch, sier han.

- Det sentrale spørsmålet i humanitærrretten er om NATO har gjort det som er mulig for å unngå sivile tap, og det mener vi NATO har gjort gjennom svært grundig målutvelgelse og høy presisjon. Heller ikke Human Right Watch hevder at NATO med vitende og vilje har rammet sivile. Vi har heller ingen informasjon som tilsier at det organiasjonen har funnet er galt. Det er droppet 7 700 missiler over Libya, og det er nesten uunngåelig at det ikke har skjedd sivile tap som følge av det, sier Espen Barth Eide.

Ikke erstatning i krig

Forsvarsminister en tror det at en egen etterforskning av sivile skader kan skape en uheldig presedens. 

- I Afghanistan etterforskes slike dødsfall og de etterlatte kompenseres. Hvorfor er dette vanskelig å gjøre i Libya?

- I Afghanistan samarbeider vi med den sittende regjering, vi er tungt tilstede i landet, og har derfor mulighet til å etterforske sakene. Her er man heller ingen erstatningsplikt for stridshandlinger etter folkeretten, men ISAF-landene har blitt enige om et sett retningslinjer for å kunne gi kompensasjon i visse tilfeller, primært for tap som følge av uhell og ikke stridshandlinger. I Libya i fjor var det en internasjonal væpnet konflikt. Ifølge humanitærretten har vi ikke erstatningsansvar for lovlige stridshandlinger. Den skade du kan påføre i væpnede aksjoner  er så enorm, at ingen stat ville stilt opp for et slikt FN-mandat i frykt for erstatningsansvaret. Vi ønsker ikke å bygge en presedens for dette. Høsten 2001 og våren 2002 gikk vi inn i en lignende situasjon i Afghanistan. Det ble ikke utbetalt noen erstatning for skader som skjedde da.  Dette er basert på gjennomtenkte internasjonale regler, sier Eide.

Tror norske bomber traff mål 

- Hvor mange sivile ble drept av norske bomber? Vil Forsvarsdepartementet igangsette en etterforskning for å finne ut av dette?

- Vi har ingen informasjon som tilsier at sivile er drept av norske bomber. De 588 bombene som vi slapp, traff målet, med ett unnak - en traff i ørkenen. Dette er hva Forsvarssjefen har opplyst. Vi har videoopptak av alle treffene helt opp til eksplosjonen. Vi vet hva vi har siktet på og vet hva vi har truffet. Prinsipielt går det likevel ikke an å dokumentere det, fordi vi ikke var på bakken, sier Eide.

Mener sammenligning er søkt

- Egeland sier at mangelen på etterforskning setter en dårlig presedens og at autoritære regimer kan peke på dette for å unngå å etterforske egne krigshandlinger?

- Hele poenget med operasjonen var å beskytte befolkningen. Vi har vært åpne om alt, og samarbeidet med internasjonalt oppnevnte kommisjoner om dette. Sammenligningen med diktatorer som slakter sin egen befolkning er søkt. Jeg vet ikke om noen militæroperasjon som har hatt like strenge krav til å nå mål. Presedensen går i motsatt retning, vi utviser stadig mer presis bruk av makt, avslutter Eide.