- Man straffer dem man skulle beskytte

  - Vi fryktet dette, nemlig at loven får som følge at man straffer den man skulle beskytte, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

Som Aftenposten har omtalt opplevde «Elena» (40) at naboene krevde at hun ble kastet ut av leiligheten hun eide. Årsaken var at naboene hevdet at politiet hadde bekreftet opplysninger om at hun var prostituert. Dermed bar det rett ut på gata.

- Politiet avslører prostituerte overfor naboer

Politiet benekter dette, men ifølge kvinnens advokat og Pro Senteret er ikke dette første gang politiet sprer sensitiv informasjon om prostituerte til naboer og huseiere.

- Smaker dårlig

Problemstillingen er heller ikke ny for Åse Michaelsen, medlem av Stortingets justiskomité for Frp.

- Jeg har hørt om lignende hendelser hvor politiet bevisst «jager» prostituerte rundt for å forhindre at de slår seg ned. Denne metoden smaker ikke noe særlig. Hvis man deler informasjon om kvinnens tidligere liv, så får ikke det flere vekk fra prostitusjon, men fører heller kvinner lengre inn i det.

- Her gjør det offentlig noe med den ene hånden, man lager en lov for å beskytte, for så å gjøre noe annet med den andre hånden, nemlig går etter de som ikke gjør noe ulovlig. Det må vi ta konsekvensene av, sier Michaelsen.

Sexkjøpsloven, som ble innført i 2009, tilsier at det er kjøp, ikke salg, av sex som er ulovlig.

«Elena»s advokat, Hans Marius Graasvold, og Pro Senteret mener det heller i dag er kvinnene som blir straffet enn sexkjøperne, blant annet ved at politiet røper deres fortid til naboer og dermed får kvinnene kastet ut av sine hjem.

Bøhler: Støtter ikke en slik beskrivelse

- Jeg har ikke fått henvendelser om dette problemet tidligere, så jeg har ikke grunnlag for å vurdere om det er utbredt,  sier Jan Bøhler, justispolitisk talsmann for Arbeiderpartiet.

Han mener politiet og Pro Senteret ofte har ulike oppfatninger av samme sak.

- Det er viktig å understreke at det er horekunder som er kriminalisert, for kvinnene gjelder vanlige regler om taushetsplikt. Men hallikvirksomhet er kriminelt, og som et ledd i politiets etterforskning kan de samarbeide med gårdeiere eller utleiere for å stoppe horekunder og halliker.Jentene skal derimot beskyttes, og det gjelder å passe på denne grenseoppgangen når politiet gjør jobben sin, sier Bøhler.

Han sier han opplever at politiet og de prostituerte har fått et bedre forhold etter at loven kom på plass, fordi den er fulgt opp med tiltak for å verne kvinnene og tilby dem alternativer.

Vil kvitte seg med sexloven

Frp, Høyre og Venstre vil kvitte seg med sexkjøploven. Får de regjeringsmakt i 2013 kan dette skje - de to sistnevnte partiene har dette nedtegnet i sine forslag til nye partiprogram at loven skal avskaffes.

- Vi kan ikke ha det sånn at kvinnene er de som straffes. Nå må vi gå i dybden på lovverket å se om loven virker etter sin hensikt. Hvis den ikke gjør det, så må vi ta konsekvensene, vi kan ikke ha en lov som undergraver folks rettfølelse. Politikere må tørre å innrømme at man har tatt feil, sier Michaelsen.

Antall gateprostituerte i Oslo øker

Hun får støtte av Høyres Anders Werp som sitter i justiskomiteen på Stortinget:
- Her er det investert så mye politisk prestisje, som gjør at saken har låst seg, sier han.

Skei Grande sier at de møtte mange prostituerte da Venstre diskutere en ny lovgivning da de satt i regjering.

- Ikke én var for en slik lov. Når de vi skal beskytte er uenig i metoden, bør bjellene ringe. De rødgrønne er for opptatt av sin egen gruppe, og det er ikke disse kvinnene det er snakk om, sier Skei Grande.

- La loven få virke

Bøhler på sin side er lei av opposisjonspartiene roper om avskaffelse av loven så fort man snakker om prostitusjon. Han mener en lov må få virke en tid for at man skal kunne se resultatene av den.

- Fra dag én har de ville avskaffe loven, jeg synes det er utidig at man ikke lar en lov virke en stund. Vi skal bygge holdninger, men når det er så mye støy om at loven skal avskaffes, så er ikke det lett, sier han.

Bøhler mener loven har gitt positive resultater.

 Ifølge ham er det færre horekunder, innemarkedet er klart redusert,  bøtenivået for kunder er høynet, og nordmenns holdning overfor sexkjøp har endret seg til det bedre.

Justisdepartementet skal imidlertid evaluere loven, og se på effekten av den.

- Dette med sikte på å motvirke eventuelle uheldige sider ved lovendringen. Evalueringen er ennå ikke satt i gang, opplyser departementet i en e-post til Aftenposten.

Frp: Strengere straff, soning utlandet, beskyttelse

Av de tre opposisjonspartiene som ønsker loven bort, er det bare Frp som har et konkret forslag til hva den skal erstattes med.

Åse Michaelsen sier Frp vil høyne strafferammen for bakmenn og halliker, kjøpe soningsplasser i utlandet og utarbeide vitnebeskyttelsesprogram for kvinner som vil ut av prostitusjon.

Hun mener også at prostituerte må deles i tre kategorier og behandles etter hvilke behov som er tilstede.

- Man har en gruppe norske jenter som gjør dette frivillig, og de vil fortsette så det er ingen grunn til å rette statlige tiltak mot dem. Så har du norske narkomane, og denne gruppen er den som kommer dårligst ut. Her kreves samhandling for å få de både ut av rusmiljøet, men også prostitusjonen. Den siste gruppen er utenlandske kvinner som har kommet til Norge igjennom traficing – her må vi følge pengen, sier Michalsen.

Skei Grande sier Venstre heller vil bruke politiressurser på å bekjempe overgrep mot kvinnene enn å jage sexkjøpere.

- Prostituerte i dag føler at politiet ikke er på deres side, og tørr ikke be om hjelp. Politiet må være på lag med denne gruppen, sier Skei Grande.

 Werp understreker at Høyre vil fjerne loven, men vil ikke si hva de vil erstatte dagens lov med.

- Dette er åpenbart et forhandlingstema hvis vi får mandatet til det, sier han.