Aftenposten.no
Fire siktet for ulovlig arbeid hos Lime-butikk i BærumFire personer er nå siktet for ulovlig arbeid etter at de ble pågrepet under arbeid hos Lime-butikken i Bærum tirsdag. - De deltok bare på en dugnad, sier daglig leder i butikken, Shahid Bashir.
«En hyllest til Langøyenes campingturister»En gjeng campingturister nektet å forlate Langøyene - selv om en ny rapport avdekket betydelig forurensning der. Dette er en hyllest til dem, skriver Mari Lund Wictorsen.
- Foreldre dømt for vold mot barn
En far i Moss er dømt for blant annet å ha holdt hånden til et tre år gammelt barn under springen med varmt vann slik at barnet fikk brannsår.
Sola varmer og det lukter godt fra grillen.
Støttegruppa i Østfold har sommeravslutning dagen før 22. juni, siste dag i rettssaken mot Anders Behring Breivik. Her har et titalls berørte fra terroraksjonen 22. juli samlet seg rundt grillmaten, og blant dem er Unni Espeland Marcussen (51). Hennes datter Andrine (16) ble skutt og drept på Utøya.
- Her er mat og aktiviteter for de som ønsker det, og som kan gi et avbrekk, sier Espeland Marcussen.
- For å glemme det som er vondt og trist innimellom.
Nye vennskap
AftenpostenTV har fulgt Espeland Marcussen gjennom det siste året.
I minidokumentaren øverst på denne siden, følger vi henne de to siste dagene av rettssaken. Først på sommeravslutningen der hun snakker om nye vennskap som har blitt til i kjølvannet av datterens død.
- Det å ha venner som har opplevd det samme, da trenger en ikke bruke så mange ord. Det er noe med det å få bekreftet egne følelser, å snakke om ting som høres ille ut for andre. Også er det mye galgenhumor.
Vi følger henne også når hun møter i retten 22. juni. Hun er en av fem berørte etter terrorangrepet som er plukket ut til å få det nest siste ordet i rettssaken mot drapsmannen.
Se minidokumentaren øverst.
- Det har vært vanskelig å skulle forberede seg. Vi har blant annet blitt bedt om å si noe om hvordan hendelsen har virket inn på oss, hva som har vært vanskelig, og det har jeg prøvd å sette ned på papiret. Og det har nok blitt veldig personlig, men jeg klarer ikke si noe om denne hendelsen uten å være personlig, sier Espeland Marcussen.
- Fordi det har omveltet hele livet mitt.
Også er det mye galgenhumor
- Ikke mer kjent med han
Espeland Marcussen har fulgt den ti uker lange rettssaken mye tettere enn hun i utgangspunktet hadde tenkt til. Rett og slett fordi hun var redd for å gå glipp av noe.
- Jeg tror folk flest vil sitte igjen med følelsen av at dette har vært verdig og grundig, sier hun.
- Når det gjelder drapsmannen så har jeg tenkt mye på hva som kan gjøre et menneske sånn at man er i stand til å gjøre de drapene han gjorde, sier Espeland Marcussen.
- Jeg tenkte i forkant at det var noe av det jeg kanskje ville få svar på, men det er fortsatt ubesvart for meg. Jeg føler egentlig ikke at jeg er blitt noe mer kjent med han.
Aftenposten.no
Mer plass til sorgen
Nå venter en hverdag der sorgen plutselig får mer plass.
- Jeg har vært så opptatt med det som har skjedd i rettssalen. Det er akkurat som om sorgen har blitt satt litt på vent. Jeg er spent på hvordan det vil slå til.
For at savnet etter minstejenta er like stort og sårt, er det ingen tvil om.
- Savnet er like voldsomt, det har noe å gjøre med denne stillheten i huset. Jeg hører ikke lydene fra tv-kroken eller skrittene hennes. Også savner jeg henne veldig fysisk.
Her er de andre minidokumentarene med Unni Espeland Marcussen:
