Kaller nynorsk en pest og en plage

På Fagerborg vgs. var det åpen dag i går. Nysgjerrige tiendeklassinger kunne komme og se på undervisningen i ulike fag. Men nynorsk grammatikk sto ikke på timeplanen.

- Det er vel ikke det som frister mest når du går i 10. klasse, konstaterer Nadine Aabø Mellem (18).

Hun og klasse 3B holdt i stedet foredrag om norske forfattere. De synes det er positivt at kunnskapsminister Kristin Halvorsen nå vurderer å avskaffe sidemålskarakteren, og åpner for å fjerne nynorsk som eksamensfag i ungdomsskolen. Forslagene er lagt frem av Utdanningsdirektoratet, som en del av arbeidet med å styrke norskfaget. De skal ut på høring til høsten.

- Jeg håper de blir vedtatt. Mange får karaktersnittet sitt trukket ned av nynorskkarakteren. Det er unødvendig at et språk jeg aldri kommer til å bruke senere i livet skal bety så mye, fortsetter Mellem.

For sidemål i Oslo vil i praksis si nynorsk. Aften skrev tidligere denne måneden at det blant de 55 000 elevene i Oslos grunnskoler kun er én med nynorsk som hovedmål.

Vil ikke fjerne nynorsk

Elevene vil likevel ikke kaste nynorsken helt ut av undervisningen. Det er viktig å kunne sin Ivar Aasen og språkhistorie, understreker Marie Karlsen (18).

- Men alt det praktiske bør ut. Det er en pest og en plage.

Lederen av Stortingets utdanningskomité, Marianne Aasen (Ap), har forståelse for det synspunktet.

- Tradisjonelt har begrunnelsen for hvorfor man ikke bare må forstå, men også beherske sidemålet skriftlig, vært at man skal kunne besvare brev i det offentlige også på nynorsk for å leve opp til slike krav i deler av arbeidslivet. En slik fremtid oppleves nok fremmed når man går i 8. klasse, sier hun.

Aasen mener Halvorsen fra regjeringspartner SV har rett i at det er urealistisk at elevene skal være like gode i hovedmål og sidemål.

- I hvert fall for elevene som oversvømmes av bokmål. Nynorskelevene har større mulighet for å lykkes i det. Men det er et viktig mål i norsk skole at elevene skal lære grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving. Når vi ikke lykkes med det, går det feil vei for nynorsken, sier hun.

Og tror endringene vil styrke nynorskens posisjon, fordi flere vil få et positivt forhold til målformen.

Omfattende og arbeidskrevende

Heller ikke hos lederen for norsklærerne på Fagerborg er det noe ønske om å bevare nynorskundervisningen som i dag.

- Nynorsk er en viktig del av kulturarven. Men våre lærere oppfatter dagens norskfag som veldig omfattende og arbeidskrevende. Det blir ikke tid til alt. Noe må lempes ut. Da er det et godt forslag å fjerne nynorskkarakteren, sier avdelingsleder Hege Haugland.

Også elevene mener å ha lagt merke til denne holdningen.

- Til og med noen av lærerne som underviser i nynorsk innrømmer at de ikke liker å måtte gjøre det, sier Marie Karlsen.

Mot:

Edmund Austigard, direktør for nynorskforlaget Samlaget.

- Hvis dette er en langsiktig, forkledd og utspekulert måte å systematisk skulle bygge ned nynorsk som skriftspråk, er det ufint.

- Vår store bekymring er at dette ender opp i en revurdering av vedtaket om å sidestille bokmål og nynorsk. Samtidig ser vi flere positive sider ved forslaget som foreligger. Som nynorsk på nett, og ønsket om at flere skal lese nynorsk. Den nynorske litteraturen har aldri stått sterkere enn den gjør nå, sier han.

Håvard B. Øvregård, leder i Noregs Mållag.

- Det er en myte at man blir bedre i hovedmål om man "slipper" sidemål. Dette finnes det ikke dokumentasjon på. Men vi er åpne for én felles standpunktkarakter i norsk, så lenge skriftlig eksamen forblir obligatorisk for hovedmål og sidemål.

- Hvorfor er det viktig at norske elever ikke bare forstår, men også skriftlig behersker sidemålet?

- Fordi vi skal ha mulighet til å skrive til hverandre i dette landet. Å ha et felles skriftspråk er grunnlaget for en felles nasjon.

For:

Milos Rados i Elevorganisasjonen.

- I dag er det mye dårlig sidemålsundervisning, det er mye surr. Vi har i flere år vært for å gjøre norskfaget om til én karakter, og med én skriftlig eksamen.

- Denne debatten må ikke handle om å redde eller drepe norskkulturen, men om å gjøre norskfaget mest mulig praktisk, sier han.

Torger Ødegård, skolebyråd i Oslo.

- Det må bli én karakter i norskfaget, mens den skriftlige delen av sidemålet må gjøres valgfri. Det viktigste er at alle elever dyktiggjør seg i sitt hovedmål, om det er bokmål eller nynorsk.

- Jeg er glad for at Kristin Halvorsen nå ser ut til å nærme seg Høyres politikk gjennom mange år, sier han.

pv@aftenposten.no