Hareide: - 22. juli viste oss områder hvor vi trenger å bli bedre

I dag avga Stortingets egen komité for terrorangrepet 22. juli sin innstilling. Der kritiserer for første gang et samlet politisk Norge hvordan landet var forberedt på 22. juli.

 Samtlige partier på Stortinget stiller seg bak 14 konkrete forslag til antiterrortiltak for et tryggere Norge.

Les innstillingen om 22. juli-redegjørelsen her.

Blant forslagene fra komieen er å få en forsterket overordnet plan mot terror, tettere samarbeid mellom politi og forsvar, bedre helikopterberedskap på Rygge, å gå en gjennomgang av responstid for politiet, gjennomgang av retningslinjer for skyting pågår, bedre alarmsystemer, samt en gjennomgang av ressurssituasjonen i PST.

Her er 22. juli-komiteens anti-terrortiltak

- Jeg mener man blant annet trenger å styrke en overordnet plan for terrorberedskap, og jeg er glad alle partiene stiller seg bak dette, sier leder for 22. juli-komiteen, Knut Arild Hareide (KrF).

- I og med at dere kommer med 14 punkter for hvordan forbedre sikkerhet og bredeskapen, ligger det en kritikk av situasjonen nå og 22. juli?

- Jeg vil ikke si at vi «sviktet» 22. juli. Det var mye bra arbeid som skjedde da, men noe var ikke godt nok. Vi ønsker forbedringer, 22. juli viste oss områder hvor vi trenger å bli bedre - det tar vi lærdom av, sier Hareide til Aftenposten.no

Debatt

Hareide forteller at innstillingen fra komiteen skal behandles under en debatt i Stortinget 8. mars - siden er det opp til Regjeringen å impelentere forslagene.

Noe er allerede i gang, mens noe annet vil ta lengre tid.

- Helikopterbasen på Rygge har vi bedt om at skal behandles allerede i revidert nasjonalbudsjett i mai, mens forslagene om Forsvar bør gå inn i langtidsplanen for forsvaret, og overordnede planen vil ta noe lengre tid. Jeg vil si at det er 14 forslag, med 14 forskjellige tidsløp, sier Hareide.

 22. juli-komiteen var en særskilt komité, og vil opphøre å eksistere etter debatten på Stortinget 8. mars. Hareide er ikke redd for at forslagene fra komiteen vil bli liggende ubehandlet:

- Nei, det blir opp til de politiske partiene å følge opp. Selv om komiteen opphører, vil vi følge opp, forsikrer han.

- En marsjordre til Regjeringen

- Vi startet med gnisninger i komiteen, men det har gått seg til etter som vi har arbeidet i komiteen. Vi har strukket oss på begge sider, og kommet frem til forslag enstemmig, og gir nå en klar bestilling, en marsjordre til Regjeringen, sier André Oktay Dahl (Høyre).

Han mener det er viktig at forslagene fra komiteen er blitt så konkrete:

Reagerer på at Bøhler forskutterer 22.juli-komiteens innstilling

- Det gjør at vi kan kontrollere at Regjeringen følger opp. På mange måter blir det en vinn-vinn-situasjon for alle parter - det er en klar bestilling til Regjeringen, og vi får mulighet til å følge opp at Regjerigen gjør som de skal, sier Oktay-Dahl.

22. juli-komiteen opphører etter at innstillingen blir debattert i Stortinget. Oktay Dahl sier at det er nå arbeidet begynner:

- Jobben er ikke ferdig nå. Dette er et godt arbeidsdokument, og på basis av disse 14 forslagene kommer i hvertfall jeg til å sørge for å stille Regjeringen oppfølgningsspørsmål.

Han mener en av de viktigste anbefalingene fra komiteen er at Stortinget må få mer innsyn om oppgavene og ressursene til PST.

- Stortingers informasjonsbehov er veldig viktig, sier han.

 - Ellers er jeg glad for at to forslag som Høyre tildligere har kommet med, men som har blitt nedstemt, nå er enstemmig vedtatt, sier Oktay Dahl, og viser til de to første forslagene i komiteens innstilling som går på etablering av politiråd i kommunene, samt en styrking av SLT-samarbeidet for å styrke det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet.

- Et enestående samarbeid

Jan Bøhler (Ap), fraksjonsleder for regjeringspartiene i komiteen, sier han er glad for at dette har blitt en så konstruktiv prosess.

- Det er bra at Stortinget setter trykk på det som gjelder bistandsinnstruks, og andre lovspørsmål som utilregnelighet. Dette er et arbeid jeg mener er enestående - at regjeringspartiene går inn for 14 forslag sammen med opposisjonen er enestående, sier Bøhler, som roser alle partier for intenst og saklig arbeid, sier Bøhler.

Fremskrittspartiets Anders Anundsen sier han er glad for at komiteen ble enige om så mange forslag, men savner likevel enkelte forslag.

- Frp ønsker å nedsette en egen sikkerhetskomite på stortinget. Dette fikk vi ikke gjennomslag for. Jeg er mest skuffet over at vi ikke fikk gjennom vårt forslag om å innføre felles GPS-merking på tjenestebiler, sier Anundsen

- Men hovedbildet er at dette er et godt arbeid. Regjeringspartiene har vist stor vilje til å finne løsninger som vi alle kan gå for. Det er derfor vi som 7 ulike partier kan enes om 14 forskjellige forslag. Alle partier erkjenner vel at det var en del ting som kunne vært bedre, men vi har ikke ønsket å peke på syndebukker, sier Anundsen.

Flere forslag

Opposisjonen ønsker også å gjennomgå organisering, kapasitet, plassering og finanseringsordning for politihelikoptereneheten med sikte på å sikre relevant bruk av tjenesten i aktuelle politidistrikt.

Dette gikk ikke regjeringspartiene med på.

- Stortinget må få vite mer om de hemmelige tjenestene og PST

SVs komitemedlem, Akthar Chaudry, sier Regjeringen ikke ønsker å forskuttere stortingsmeldingen Resultatreform.

 - Det er fordi vi ikke vil forskutere nå det som vil komme i resultatreformen. Vi vil gå gjennom dette og se hvilke tiltak vi trenger før vi går ut. Dette er en veldig bred reform, sier Chaudry.

- Men Regjeringen har allerede bedt om politihelikopterbasen i Oslo skal prioriteres. Og at man skal ha helikopterberedskap på Rygge, sier Chaudry.