Har hjulpet nordlendingene å overleve i Oslo i 150 år

- Det blir en tilvenning at T-banen kjører rett forbi vinduet mitt. Det gjorde den ikke akkurat i Finnmark. Jeg våkner nå og da av den, men jeg sovner fort igjen.

Karasjokingen André Gusdal (21) sitter på rom 220 på Nord-norsk student- og elevhjem på Tåsen. For en uke siden flyttet han til studenthjemmet, som ble etablert av Nordlændingernes Forening i 1960 for å gi husly til nordlendinger som flyttet til hovedstaden.

Det var nemlig ikke alltid enkelt for nordlendinger å finne et sted å bo. I hovedstadens aviser fantes boligannonser som avsluttet med: «Bill.mrk. Ikke nordlending».

Fiskebønder i fiskeklær på Frogner

Studenthjemmet ble etablert av foreningen, som så dagens lys for 150 år siden, for å hjelpe tilflyttende nordfra. Fortsatt huser hjemmet nordlendinger, som stadig flytter til hovedstaden. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at 1876 nordlendinger etablerte seg i Oslo i fjor.

- Er det fortsatt bruk for en egen forening for nordlendinger i Oslo?

- Det er hyggelig å kunne samle nordlendinger som bor her nede, og mange synes det er fint å ha et sted man føler seg hjemme. Her trenger vi ikke legge om dialekten. Alle forstår deg selv om du bruker lokale uttrykk, sier Arnfinn Kristensen, tidligere formann i foreningen.

Som det står på foreningens nettside: "Å bo i Oslo gir mange endringer for enhver innflytter. Vi takler det og trives, men vår nordlige tilknytning lar seg ikke fornekte. I vårt eget "Nord-Norge" i hovedstaden finner vi det kulturelle fellesskap vi savner."

Før de første pakistanerne kom til Norge, ble nordlendingene av mange betegnet som Oslos utlendinger. Den betegnelsen bekrefter foreningens nestformann Per H. Kvitblik, som flyttet fra Fauske til Oslo i 1968.

- Det var en form for rasisme som pågikk, spesielt på 50-tallet. Nordlendinger var vant til en helt annen måte å leve på. Kontrasten ble stor da fiskebønder nærmest kom inn i hus på Frogner i fiskeklær.

- Vi står han av

Formann Rigmor Eidem og Arnfinn Kristensen mener det fortsatt er store forskjeller på nordlendinger og osloborgere.

- Vi nordlendinger er mer åpne. Vi har lett for å plumpe ut med saker, og vi er ikke redd for å åpne oss, mener Kristensen.

- Ja, hvis man står på en bussholdeplass og venter på bussen, prater østlendinger om været. Nordlendinger har rukket å berette hele livshistorien sin før bussen kommer, sier Eidem.

- Jeg trodde nordlendinger pratet mye om været?

- Nei, folk her snakker og klager mye mer på været. Været skal være mye verre i Nordland før vi prater om det.

- Vi har et uttrykk som heter vi står han av, forteller Kristensen.

På studenthjemmet på Tåsen er Gusdal i gang med studiene. I fire år skal han studere osteopati i hovedstaden. Planen er å flytte nordover igjen når studiene er fullført, men man vet jo aldri.

- Det var litt stort for meg å komme til Oslo fra lille Karasjok. Jeg er jo ikke kjent i Oslo, men det går seg nok til, sier han.