Hamas feirer Egypts president

Valget av Brorskapets presidentkandidat Mohamed Mursi møtes med store forventinger på den Hamas-ledede Gazastripen. Hamas er en islamistorganisasjon som springer ut av Brorskapet.

– Egypt går inn i en ny fase, en ny historie. I alle år har Egypt forholdt seg stille overfor Israel. Men nå, med en ny regjering, tror jeg Egypt vil spille en mer aktiv rolle, sier Hamas’ viseutenriksminister Ghazi Hamad på telefon fra Kairo.

Netanyahu positiv til ny egyptisk regjering Da Brorskapets valgseier ble offentliggjort søndag, tok folk til gatene i Gaza for å feire. Optimismen kommer til tross for at det er høyst uklart hvor stor innflytelse den nye presidenten vil få i forhold til det mektige militæret. Og de store endringene mange hadde ventet da det Israel-vennlige Mubarak-regimet falt i februar i fjor har så langt uteblitt.

– Israel mer isolert

Hamad tror likevel Brorskapets fremgang på sikt vil føre til at Israel blir mer isolert i regionen, og at Egypt vil bruke sin posisjon som den arabiske verdens mest folkerike stat til å fronte en mer palestinskvennlig politikk i internasjonale forum som FN. Særlig tror han en slik kursendring vil få konsekvenser for Israels bosettingspolitikk på Vestbredden, for de israelske militærangrepene på Gazastripen og den israelsk-egyptiske blokaden.

– Jeg forventer at de vil gjøre det mulig for Gaza å være forbundet med verden, sier han.

Hamad minner om at Egypt står overfor mange utfordringer, og understreker at endringene ikke vil komme umiddelbart.

– Det vil ta tid, sier han.

Vil nærme seg Iran

Nathan J. Brown ved den amerikanske tankesmien Carnegie Endowment for International Peace påpeker at Egypts nye styre i første omgang vil måtte konsentrere seg om interne forhold fremfor utenrikspolitikk.

Til det iranske nyhetsbyrået Fars uttalte Mursi søndag at han ønsker et bedre forhold mellom Egypt og Iran, og at dette vil skape en strategisk maktbalanse i regionen.

– En bedring i forholdet vil ikke bety en full allianse – det er utelukket. Ingen i Egypt ønsker en full allianse med Iran, sier Brown, og viser til den religiøse motsetningen mellom den shia-dominerte iranske befolkningen og de sunni-dominerte egypterne.

Normalisering

Kjetil Selvik, førsteamanuensis ved Senter for islam og Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, trekker frem at en eventuell bedring trolig vil dreie seg om en oppgradering av diplomatiske forbindelser og ulike former for samarbeid.

– Utgangspunktet er at de har hatt spesielt lite med hverandre å gjøre. På ett nivå kan det være snakk om en normalisering av forholdet, og det er ikke så oppsiktsvekkende, sier han.

– Men Mursi snakket også om en strategisk balanse i regionen, og da kan det være snakk om noe mer enn normalisering. Hvis Egypt og Iran danner en blokk mot Israel vil det være en helt ny regional oppstilling, sier Selvik, og påpeker at dette riktignok vil være et scenario som ligger langt frem i tid.

Blokker slår sprekker

Når det gjelder de store linjene, mener han likevel det geopolitiske kartet er i ferd med å endres i Midtøsten. Lenge har to akser kjempet mot hverandre – med vestlig-orienterte Egypt, Jordan og Saudi-Arabia på den ene siden og Syria, Iran, Hizbollah og til dels Hamas på den andre.

– Rivaliseringen har vært til å ta og føle på. Det viktigste stridsspørsmålet har vært forholdet til Israel og Vesten. Det den arabiske våren har ført til er at disse to blokkene har slått sprekker to steder: I Syria og Egypt. Det er uvisst hva som kommer ut av dette, og derfor pågår det en maktkamp som er særlig tydelig i Syria. Og Mursi er en del av striden om hvilken utenrikspolitisk orientering Egypt skal ha, sier Selvik.