Gjørv: - Staten kunne stengt Grubbegata på egen risiko

Leder av 22. juli-kommisjonen, Alexandra B. Gjørv gjør det klart at det ikke er en «forbisnakking» mellom kommisjonen og fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud, slik som Aasrud antyder i Aftenposten onsdag.

- Vi var opptatt av hvor raskt gaten kunne stenges. Vi oppfattet at Aasrud mente man måtte vente til fristen var utløpt. Da vi etter intervjuet undersøkte reglene konkluderte vi med at staten ville ha hatt anledning til å starte, på egen risiko, før fristen var utløpt. Det er bakgrunnen for det vi skrev, sier Gjørv til Aftenposten.

Kommisjonen mener statsråd Aasrud ga feil informasjon

- Snakket forbi hverandre

I sin rapport peker kommisjonen på at alle papirer, planer og tillatelser for å stenge Grubbegata var på plass 29. oktober 2010, men at Aasrud ville vente på at klagefristen på vedtaket gikk ut.

Kommisjonen konkluderer med at dette ikke var riktig.

Overfor Aftenposten har Aasrud sagt at det hun mente da hun ga sin forklaring til 22. juli-kommisjonen, var at det var en klagefrist i etterkant av at byutviklingskomiteen i Oslo kommune vedtok en bebyggelsesplan i juni 2010, og fristen strakk seg til oktober samme år.  

 Det er her hun og kommisjonen har snakket om forskjellige ting.

- Jeg tror vi har pratet forbi hverandre. Det jeg sa om gjennomføringen, var at vi fikk bebyggelsesplanen vedtatt i Oslo kommune i 2010 og ventet på klagefristen. Men jeg forstår at vi kunne søkt om midlertidig stengning, men det var ikke tema den gang, sa Aasrud til Aftenposten.

Aasrud ga sin forklaring til kommisjonen 8. mai 2012 bak lukkede dører.

Gravearbeidene i Grubbegata startet først i februar 2011, over 6 år etter at Bondevik-regjeringen vedtok at gaten skulle stenges av hensyn til sikkerheten for statsrådene og deres medarbeidere.  22. juli-kommisjonen slår fast at hadde gaten vært stengt, kunne det ha forhindret terrorangrepet mot Høyblokka.

- Kommisjonen har rett

- 22. juli-kommisjonen har rett. Situasjonen er omvendt av det statsråden sier. Selv om forvaltningsvedtaket skulle påklages, får det ikke automatisk oppsettende virkning, sier professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo Erik M. Boe.

- Det er opp til organet selv om man velger å vente, men det er ikke påkrevd. Det kan gjennomføres med en gang. Det er mulig å vente, men da må det bestemmes av forvaltningsorganet. Det står med rene ord i paragrafen, sier Boe.

Aasrud ser ingen grunn til å gå av

Til kontrollkomiteen

- Spørsmålet om hvilken informasjon statsrådene har gitt vil være en naturlig del av arbeidet til kontrollkomiteen.  Alle statsråder har en grunnlovsfestet informasjonsplikt, og i det ligger at informasjonen skal være korrekt, sier leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité Anders Anundsen (Frp).

11. september skal komiteen ta stilling til hvordan Stortinget skal følge opp det omfattende materialet fra 22.juli-kommisjonen.

- Hva skjedde i kommunikasjonen?

Krf-leder Knut Arild Hareide sier i dagens avis at han ikke tror Aasrud bevisst har villedet kommisjonen, men at hennes uttalelser føyer seg inn i rekken av bortforklaringer.

Han får støtte av professor og statsviter Frank Aarebrot.

- Det behøver ikke være slik at statsråden bevisst har ført kommisjonen bak lyset. Men det er interessant å finne ut om hva som skjedde i denne kommunikasjonen. Har kommisjonen stilt presise spørsmål om muligheten til midlertidig stenging, og hun har svart det hun svarte, er det en fare for at hun har villedet kommisjonen. Hvis Aasruds synd består i at hun ikke har svart på det kommisjonen ikke spurte henne om, blir det vanskelig å laste henne, sier Aarebrot.

Han mener det er for tidlig å si om feil informasjon ble gitt:

- Det må Stortingets kontrollutvalg finne ut av, sier Aarebrot.