Fire har funnet drømmebåten - én vil kvitte seg med sin på finn.no

Trebåten

Navn: Svein Aage Hopstad (48 år), trebåtbygger.

Båt: Kutter, 72 fot, opprinnelig bygget i 1921. Kjøpt i 1998.

Pris: Rundt 150 000 kroner i 1998. 14 år senere er det for skummelt å inkludere arbeidstimer og materialer.

Bruk: Tja, når man bor i båten hele året, blir det viktig å se at det finnes andre ting også, som skog og fjell.

3-fotssyken: Å gå fra 26 fots tresnekke til 72 fot kurerte syken. Jeg fikk nok båt å høvle på.

Drømmebåt: Dette er drømmebåten. Når den bare blir ferdig.

De er vakre, der de ruller rolig blant småbølgene. Trebåtene skinner i lakk, dufter av tradisjon og representerer en arv på sjøen. Det er liksom ekte båt. Men ekte båter krever en ekte eier, en som setter pris på de gode tingene ved treverket – dets evne til å isolere for varme og lyd, fraværet av kondensproblemer, det fysiske ved å ta på bordene.

Svein Aage Hopstad er på alle måter en ekte trebåteier. Han vet hva han gjør når han behandler treet. Han har ikke bare bodd i båten med familien de siste 14 årene, han har pusset den opp like lenge. I løpet av de første årene med høvling rakk Svein Aage å tvile litt på prosjektet. Nå er det ikke fnugg av tvil: – Dette er noe av det vakreste som finnes av båtskrog. Den er blodig sexy.

Yachten

Navn: Eivind Lykke Apalnes (46) og Irene Apalnes (45), henholdsvis prosessoperatør og barne- og ungdomsarbeider.

Båt: Powless 36, 2 med 212 hestekrefter. 39 fot etter moderne måling. 78-modell.

Pris: Rundt 600 000 kroner.

Bruk: 25–30 overnattingsdøgn i sesongen.

3-fotssyken: Nei, vi vil ha en mindre båt nå som barna ikke er med lenger.

Drømmebåt: Viknes 1030 K3. - Den har alt, sier Eivind. - Den ser ut som en fiskebåt, sier Irene.

Kall det cabincruiser eller yacht, det er en diger motorbåt som gynger langsetter bryggekanten i Skjelsvik i Porsgrunn. Irene tar seg av fenderne, Eivind Lykke Apalnes jekker sin første pils før betongbryggen ligger bak dem. Bedre rekreasjon etter en hard arbeidsuke finnes ikke. Under plasten jobber to ganger 212 tørste hester. Forbruket ved marsjfart er til å leve med.

Slik må det være, man har ikke en Powless 36 for å spare penger på drivstoff, man har den for å komme seg fort frem, også når det er vindstille, man har den for å stå oppreist når man lager mat på kjøkkenet, for å ha god plass i baugen når solen steker, og for å kunne lukke døren bak seg når den forsvinner. Du bor i den. Det er hytta på sjøen.

På siden av cabincruiseren lyser et lite klistremerke mot dem som tusler langs bryggen: Et seilbåt-forbudt-skilt og teksten «Not for sail». Forholdet mellom seilbåter og motorbåter kan være som syklister og bilister i rushtiden.

– Vi kaller dem bare pinnebåter, sier Irene Apalnes.

Seilbåten

Navn: Lars Steinar Sørbø (55), skuespiller og produktutvikler.

Båt: Jeanneau, Sun Odyssey 35, 35 fot, 2004-modell.

Pris: Rundt 1 million kroner

Bruk: Opp mot 90 overnattinger i sesongen. Småturer og regatta.

3-fotssyken: Vi la båten ut for salg i fjor, men ombestemte oss da en kjøper faktisk var interessert. Vi har jo alt vi trenger…

Drømmebåt: Den vil jeg produsere selv. Skroget vil ligne en RM 1350, men design og layout blir nytt.

– Motorbåtfolk drar dit de vil være, mens seilere er der de vil være, oppsummerer Lars Steinar Sørbø.

Kanskje er dette essensen i avstanden mellom seilbåter og motorbåter. Når du seiler, er du opptatt. Å seile er en tilstand. Du fisker ikke når du er på tur, du trimmer seilene. Du trenger ikke seilerbukser, seilerhansker, seilerjakke, vindmåler, autopilot eller båt til over en million for å være en skikkelig seiler.

Lars Steinar Sørbø har alt dette, men han er også en mann som får gåsehud av å tenke tilbake på øyeblikket da han som guttunge fikk vind i seilet for første gang. Og han vil helst slippe å høre motorstøy når han er på tur. Det holder.

Daycruiseren

Navn: Erik Mælandsmo (58), keramiker.

Båt: Beneteau Flyer 550 Cabrio, 18 fot og 80 hestekrefter. 2009-modell.

Pris: Rundt 200 000 kroner.

Bruk: 1–2 korte turer i året.

Erik Mælandsmo hadde en gammeltresnekke. Det gikk sakte, og han ble lei. Så inderlig lei. Trebåter er kanskje vakre, men plastbåter er enklere å forholde seg til. Mindre jobb på land, mer tid i sjøen. Trodde han. Men Erik tok feil. Selv en plastbåt trenger ettersyn, den trenger stell og vask,polering og bunnstoff. Men det er ikke der problemet ligger, pussingen går greit. Problemetmelder seg når båten ligger i sjøen. Den må jo brukes. Hvis ikke, blir det bare en bekymring til 200 000 kroner som ligger fortøyd ved bryggen.

– Jeg er blitt et typisk medlem i Norsk Hagebåtforening. Jeg er sistemann på sjøen og førstemann på land, sier Erik. Båten ble kjøpt i 2009. I fjor brukte han den én gang. Nå er det nok. Drømmen om båt forsvinner med en annonse på finn.no.

Padlebrettet

Navn: Gaute Kristiansen, 28 år. Importerer brett og underviser i brettpadling.

Båt: Padlebrett.

Pris: Rundt 15 000 kroner forkomplett utstyr.

Bruk: 4–5 turer i uken i sommermånedene. Litt mindre om vinteren.

3-fotssyken: Etter å ha brukt et allroundbrett en stund, er det lett å få lyst på et racingbrett. Men det er fortsatt billigere enn å oppgradere seilbåten.

Drømmebåt: Langt skrog og 14 fot. Et brett som tåler røff sjø, der du kan stå med bølger og vind i ryggen og plukke opp all bevegelsen fremover.Jeg er så heldig at jeg allerede har den.

Man kan være på sjøen uten knalldyr båtplass og marinabensin, uten å måtte pusse, gnikke, skure, lakke, polere, ha service på motor, uten å øse, øse, øse eller være redd for at noen stjeler påhengsmotoren. Gaute Kristiansen er på sjøen fire eller fem dager i uken. Av og til en kort tur langs land, av og til holder han det gående flere timer i åpent hav. Hele året. Det er ingen seil, ingen motor, bare god, gammeldags muskulatur.

– Når de andre pusser, sliper og lakker, tar jeg brettet ut av bagen, skrur på finnen og padler utover, sier Kristiansen.

Kanskje ser det litt rart ut, kanskje er det ikke stedet for hvitvin og reker, kanskje har ikke padlebrettet det mest eksklusive pantryet eller det siste innen navigasjonsteknologi.

Men Gaute Kristiansen kommer seg fremover, han får også vinden i håret og solen på kroppen. Det er på mange måter dét båtlivet handler om.