Fant 1500 år gammelt hus som trolig tilhørte høvding

Bygningen er den største som er avdekket i Rogaland i løpet av de siste tiårene, i et område hvor det har stått i alt 30-35 bygninger og bodd mennesker i minst 1000 år. De levde av jordbruk, dernest fangst og fiske foruten handel.

Minst ni innganger

- Da vi hadde avdekket høvdingbygningen i en lengde av 50 meter, steg pulsen. Da vi passerte 60 meter, begynte vi å se på hverandre. Hva i all verden var dette? forteller utgravningsleder Even Bjørdal fra Arkeologisk museum/Universitetet i Stavanger.

Den avdekkede kjempebygningen er et såkalt treskipet stolpehus. 65 meter langt, 7 meter bredt, med minst ni innganger, kanskje flere, har bygningen vært brukt som bolig, til fest og matlaging, trolig også til produksjon av metallgjenstander som bronsesmykker og redskaper/våpen.

Men husdyr huset det ikke, for i hvert rom er det funnet et ildsted, tilsammen minst 12. De takbærende stolpene har vært veldig solide, noen med en diameter på 60-70 centimeter. Både størrelsen, men også den monumentale trappen på utsiden av husets sørvegg, 20 meter inn fra østenden, viser at bygningen hadde en spesiell status.

 Trappen vender ut mot en uvanlig forsenket gårdsplass hvorfra det har gått en vei østover mot utmarksområder.

LES OGSÅ:

Venstre-leder ringte for 40.000 på en måned
Mamma Assange til Ecuador for å hjelpe Julian
Lippestad: Må forberede oss på at Breivik kan komme ut en dag
- Minst 47 døde i togbrann i India

Mulig sted for gudsdyrkelse

- Midt i dette området, som var krysningspunkt for handel, bodde trolig en høvding med sine folk, sier Bjørdal.

- På den andre siden av et gårdstun mot nord lå en annen samtidig bygning, 30x5,5 meter stor. Den hadde så mange ildsteder i midten at vi tror den ble brukt til matlaging i stor stil. Fordi den ene av dagens to gårder i området heter Hove, kan det i sin tid ha vært et hov for gudsdyrkelse her. Vi skal lete under alle steder hvor det har stått takbærende stolper i håp om å finne offergaver. Finner vi slike har bygningen trolig hatt en religiøs funksjon.

Noe av det artigste var en helt intakt dreiekvern for maling av korn Even Bjørdal, Arkeologisk museum/Universitetet i Stavanger

Da bønder på slutten av 1800-tallet fjernet tre større gravrøyser mellom de to gårdene, gjorde de rike funn i form av to armringer og en fingerring av gull, videre en stor, romersk bronsekjele og spinnehjul. Under sommerens utgravning har arkeologene ved hjelp av metallsøker funnet en støpt, 7-8 centimeter lang korsformet bronsespenne nede i et ildsted. Spennen ble brukt til å holde en kjole oppe ved skuldrene.

- Vi vet ikke hvorfor den endte i huset. Normalt finner vi slike gjenstander som gravgaver, sier Bjørdal.

Andre funn inkluderer fire-fem vevlodd av ubrent leire, dessuten såkalt spannformet keramikkrester som antyder en datering nærmere år 550 e.Kr.

- Noe av det artigste var en helt intakt dreiekvern for maling av korn, med de to tilhørende steinene lagt oppå hverandre i en grop. Kvernen lå på samme vis som da den ble lagt ned for ca. 1500 år siden, sier Bjørdal som avslører at seks flatmarksgraver i området til nå er påvist. Disse vil bli gravd ut.

FAKTA:

Største arkeologiske utgravning i Rogaland i senere år, startet i 2011, avsluttes i 2013.

Omfatter fire utgravningsfelt. 5000 stolpehull hvorav 4000 på hovedfeltet funnet til nå.

Hovedutgravningsfeltet tilhører gårdene Hove og Sørbø. Spor etter 30-35 bygninger avdekket på hovedfeltet. 16 av bygningene er over 15 meter lange. 8-10 er mindre hus/skur i utkanten. Alle hus har ikke stått samtidig. Ett hus viser tegn på å ha brent ned.

Området har en rekke klynger av kokegroper. Pløying har ødelagt tuftvegger (grunnmurer), innganger og fundament for spinklere veggstolper.

Bygningene er tidfestet fra ca. 500 f.Kr. til ca. 400-550 e.Kr. Man vet ikke årsaken til at storgården ble forlatt, trolig på slutten av 500-tallet/tidlig på 600-tallet. Når utgravningene er over skal det bygges flere hundre leiligheter.