Færre jobber ufrivillig deltid

De siste månedene er det blitt flere tusen færre kvinner som jobber ufrivillig deltid.

- Tallene kan være de første tegnene på at vi ser en nedgang. sier forsker Marit Rønsen hos Statistisk sentralbyrå (SSB). Selv om det knytter seg en viss usikkerhet til tallene - de er basert på en utvalgsundersøkelse - er reduksjonen så betydelig at SSB mener det er liten tvil om at tallet på kvinner i slike stillinger nå går ned. Første kvartal i år var det 45 000 kvinner som jobbet ufrivillig deltid - 10 000 færre enn for ett år siden.

- Men vi er ikke fornøyde før vi er nede i null. understreker nestleder Erik Kollerud i arbeidstagerorganisasjonen Delta, som organiserer blant andre helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. En av dem er Margrethe Longva, som arbeider i pleie- og omsorgstjenesten på Sunnmøre. Hun er en av de 45 000 som fortsatt sliter med å komme opp i 100 prosent.

- Jeg har nettopp fått høynet stillingen fra 47 til 57 prosent, men det går ikke an å leve av 57 prosent. Derfor må jeg baserer meg på ledige vakter som dukker opp på grunn av sykdom eller annet fravær. Slik kommer jeg opp i 90 prosent, forteller hun.

Statlig oppfordring

Nedgangen i ufrivillig deltid er altfor fersk til at noen tør å peke på én enkelt årsak, men en konkret oppfordring kan ha hatt betydning. For halvannet år siden ga Helse- og omsorgsdepartementet de regionale helseforetakene i oppdrag å redusere deltidsstillinger. Dette arbeidet har spesielt gitt resultater i Helse Vest.

- Det er oppnådd betydelige resultat fra utgangen av 2010, og det er godt at det viser igjen i statistikkene, sier personal- og organisasjonsdirektør Hilde Christiansen i Helse Vest. Hun understreker at helseforetaket har fokusert på å redusere deltid, ikke spesielt rettet mot ufrivillig deltid - et begrep som etter hennes mening har mer myter enn sannhet i seg,

Arbeidet i Helse Vest har gitt følgende resultater: Siden desember 2010 har helseforetaket redusert deltiden med om lag 20 prosent. Det er over 1.500 flere i hele stillinger i dag enn det var for halvannet år siden.

- Resultatet er i overkant av det jeg hadde våget å håpe på. Vi ser en betydelig endring på dette området det siste året, forteller Unios konserntillitsvalgt i Helse Vest, Lise Karin Strømme.

Også i enkeltkommuner har det vært satt i verk tiltak for å få redusert deltid. Men det er store utfordringer knyttet til dette. Årsverkene kan være fordelt på et utall personer med ulike prosentstillinger, som både kan være selvvalgt og ufrivillig. I tillegg skal turnusen gå opp.

- Viljen og kreativiteten ute på arbeidsplassene er ulik. Enkelte arbeidsgivere tar ikke sjansen på å ansette personer i 100 prosent selv om behovet er der, mener Erik Kollerud i Delta.

Frivillig for de fleste

Men det er også et faktum at de aller fleste kvinner i deltidsstillinger har valgt det selv. Da St. Olavs Sykehus i Trondheim ga tilbud til 250-300 ansatte i deltidsstillinger om full stilling, var det bare 50 som takket ja. Personaldirektør Sveinung Aune i Helse Midt-Norge mener det er under 10 prosent av de ansatte i Helse Midt-Norge som ufrivillig er i deltidsstillinger.

- Men vi kan få flere i fulle stillinger. Det krever imidlertid langsiktig jobbing og god dialog med fagforeningene, mener Aune.