Dekker til brannalarmen for å unngå gebyr

Fysikkstudent Jørn Kløvfjell Mjelva viser hvorfor brannalarmen på Kringsjå studentby stadig vekk går av, selv om det hverken er brann eller fare på ferde. I det spartanske studentkjøkkenet fungerer nemlig ikke avtrekket, og rett over komfyren henger en følsom røykvarsler.

- Det holder at man steker et brød litt for lenge for at brannalarmen skal gå, forteller Mjelva.

270 utrykninger

Når da så å si alle røykvarslerne i Oslos studentboliger er direktekoblet til brannvesenet, blir det også svært mange unødvendige utrykninger. I fjor dro brannvesenet ut totalt 270 ganger til Studentsamskipnaden i Oslos (SiO) boliger, og nesten alle disse var såkalte unødvendige utrykninger der alarmen gikk på grunn av for mye matos på kjøkkenet.

Branninspektør Sigurd Folgerø Dalen forteller at dette er uheldig.

- Vi har erfaring med at vi kjører på altfor mange unødvendige utrykninger. Unødige utrykninger legger beslag på ressurser som vi selvfølgelig kan ha bruk for i reelle situasjoner. Samtidig er det i seg selv alltid en risiko ved å kjøre utrykning i et tett bybilde, sier han.

"Ulv ulv"-virkning

Student Mjelva er bekymret for brannsikkerheten og forteller at de mange brannalarmene har ført til en "ulv ulv"-effekt på studentene.

- Jeg har opplevd at flere ignorerer alarmen når den går, og blir inne på hyblene sine i stedet for å gå ut på gaten, sier han.

Også branninspektør Dalen er bekymret for en slik "ulv ulv"-effekt. Han påpeker imidlertid at de mange brannalarmene også er studentenes eget ansvar.

- Dette skyldes et samspill mellom hvordan bygget er prosjektert, de tekniske hjelpemidlene og hvordan studentene selv bruker bygget. Det må være en harmoni som tydeligvis ikke alltid eksisterer, sier han.

Dekker til alarmen

Brannvesenet fakturerer Studentsamskipnaden hver gang de rykker ut unødvendig. I 2011 ble dette tilsammen hele én million kroner.

Samskipnaden sender deretter gebyret videre til den ansvarlige studenten hvis de klarer å finne ut hvem som har skylden.

Mjelva forteller at dette har ført til at flere studenter dekker til røykvarslerne med plastfolie for å unngå at alarmen går når de lager mat.

Det er ikke plastfolie på Mjelvas røykvarsler i dag, men for kort tid siden delte han kjøkkenet med noen jenter som brukte denne teknikken.

- Og jeg er ganske sikker på at dette er vanlig i de andre studentboligene her, sier Mjelva.

Han er redd for hva som kan skje hvis alarmen er tildekket den dagen det virkelig brenner.

- Det kan jo være farlig, sier han.

- God brannsikkerhet

Dette er ikke første gang problemstillingen er oppe i pressen. Omtrent hvert år skriver studentavisen Universitas – og også andre medier – om problemet.

SiOs boligdirektør Trond Bakke mener imidlertid at brannsikkerheten er god som den er i dag.

- Jeg opplever brannsikkerheten hos oss som vesentlig bedre enn de fleste andre utleieboliger. Det kan også være grunnen til at vi registrerer flere brannutrykninger. Vi ønsker ikke å sette våre leieboeres liv i fare, og derfor mener vi det er bedre med et brannvarslingssystem som varsler ti ganger for mye enn et som varsler én gang for lite, sier han.

- Alarmen løses ut når det er røykutvikling i rommet, og jeg er ikke kjent med at våre brannvarslingsanlegg tilkaller brannvesenet uten at det er en årsak til det, legger han til.

Bakke mener også at tallene må sees i sammenheng med at SiO drifter 7700 boliger. Han oppfordrer i tillegg studenter som har problemet med avtrekkene til å ta kontakt så de får ordnet opp i det.