Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen (i midten bak) eksaminerer nå de sakkyndige, psykiaterne Synne Sørheim (t.v.) og Torgeir Husby.

HANS O. TORGERSEN

Nyheter

Larsen grillet de sakkyndige i rundt en time om flere spørsmål knyttet til deres erklæring.

- Føler du at dere fikk de svarene dere gjerne ville ha?

- Nei. Vi opplever at de fastholder sitt syn og at betydningen av barndommen ikke er så viktig, og at alternative diagnoser er de ikke så opptatt av på den måten som vi hadde ønsket å drøfte. Vi opplever også at det som skiller ham fra en terrorist, blir veldig uklart, sier hun til Aftenposten.no etter at rettsdagen er slutt.

- Har dere vært uenige?

Larsen startet spørsmålsstillingen med å spørre om de sakkyndige uavhengighet, og viste til at de to psykiatrisk sakkyndige har avgitt felles erklæring i over 50 saker.

- Har dere noen gang vært uenige?

- Tenker du oss imellom? Vi har aldri avgitt noen erklæring med dissens.

Larsen er en av de koordinerende bistandsadvokatene. Hun har varslet retten om at det er kommet inn et stort antall spørsmål fra de mange bistandsadvokatene som sitter i rettssaler rundt om i landet sammen med sine klienter.

Unngikk glassvegg

Sørheim og Husby fulgte ikke hovedregelen om å ha samtaler med observanden (Breivik) hver for seg, men møtte ham i stedet sammen.

Det var eneste måten, har de forklart, at de fikk lov til å møte ham uten at det var en glassvegg imellom dem. Dette var fordi fengselet og politiet fryktet at Sørheim kunne bli tatt som gissel.

Fryktet Behring Breivik skulle ta sakkyndig som gissel

- Fastholder dere at Ila påla dere å gjøre jobben sammen, spør Larsen.

- Pålegg har vi ikke brukt, svarer Sørheim.

Hun sier at Ila fengsel ba om at de sakkyndige måtte snakke med Breivik sammen, med mindre de satt bak en glassvegg.

- Vi har redegjort for dette før. Ila så for seg samtaler bak glassvegg, vi ville snakke ansikt til ansikt.

Snakket ikke med vennene

De sakkyndiges oppgave er å finne ut hvordan tiltaltes mentale tilstand var da han utførte forbrytelsene. Et viktig hjelpemiddel da er å snakke med mennesker rundt ham, komparenter (se definisjon i Store norske leksikon).

Sørheim og Husby har snakket med Breiviks mor.

- Dere har ikke snakket med noen andre komparenter enn mor?

- Nei, vi forsøkte NN (navnet på en av Breiviks venner, red.anm.) men fikk ikke kontakt, svarer Sørheim.

- Det jeg lurer på da, hvorfor tar dere ikke kontakt med vennene hans for å sjekke ut om mors syn er det riktige?

- Det er jo ikke tvil om at mor er den beste komparenten. Det venner beskriver er sparsom kontakt. De har sett ham til fem kopper kaffe hver. Moren var den aller beste kilden fordi hun hadde bodd sammen med ham i fem år.

Spørsmålstegn ved mor

- Kan det ikke være slik at moren hadde et ønske om å fremstille sønnen som syk?

- Selvsagt teoretisk. Ikke taler i den retningen, mor var på linje med andre vitner. Det de beskriver er sammenfallende, det er ikke noe hun har fabrikkert.

De sakkyndige poengterer gang på gang at Behring Breivik hadde isolert seg fra vennene sine og hadde, mener de, et nedsatt funksjonsnivå.

Grillfesten

Larsen trekker frem grillfesten til vennene der Breivik møtte opp.

- Et annet vitne fortalte at i juni i fjor var han i parken med vennen og grillet. Er det relevant?

- Det er fortsatt på konto for redusert  kontakt. 

- Du ser på det som en schizofren tilbaketrekning?

- Han trakk seg til bake i 2006. Han kom tilbake, men ikke i samme fasong som før.