77 nye reaktorer kan bli bygget innen 2030

Atomindustrien sliter i motvind fra ulykken ved det japanske atomkraftverket i Fukushima i mars 2011. Flere land ønsker å gjøre seg uavhengig av kjernekraft og planlegger en gradvis avvikling av sine kjernekraftreaktorer.

Atomkraftulykken i Japan har gitt atomkraftens renessanse et skudd for baugen, men noen land går likevel mot strømmen og vil forlenge atomalderen langt inn i det 21. århundre.

I Europa er nå 13 reaktorer under bygging, og det skal være konkrete planer for ytterligere 25, ifølge Naturvernforbundet. I tillegg er det foreslått bygging av ytterligere 39 reaktorer i perioden frem mot 2030. I alt 77 reaktorer med en samlet effekt på 93.000 megawatt kan bli bygget i Europa.

Liker ikke utviklingen

- Dette er en utvikling vi liker dårlig. Atomkraft er en dårlig løsning på alle måter, og vil aldri bli trygg. Risikoen for svært alvorlige uhell vil alltid være tilstede, og reaktorene vil produsere radioaktivt avfall som må tas hånd om i generasjoner, sier Yngvild Lorentzen, som leder Naturvernforbundets internasjonale avdeling, til organisasjonens tidsskrift Natur&Miljø.

Mens Tyskland har som mål å avvikle alle tyske kjernekraftverk innen 2022 og satser på miljøteknologi og fornybar energi, bygger nå Finland, Frankrike og Ukraina nå nye reaktorer.

Fire femtedeler av Frankrikes elektrisitet kommer fra atomkraftverk, og landet er verdens nest største produsent etter USA med sine 58 atomreaktorer. Finland har fire reaktorer, og en femte er under bygging. I fjor godkjente nasjonalforsamlingen byggingen av ytterligere to atomreaktorer.

Russland satser stort

Men det er Russland som først og fremst satser på kjernekraft i Europa, og landet har ingen planer om å la hendelsene i Japan endre landets satsing på atomkraft.  I den europeiske delen av Russland er syv reaktorer under bygging, 13 skal etter planen åpnes i tiden frem mot 2025 og ytterligere 14 er foreslått satt i drift før 2030, ifølge World Nuclear Association.

- Russland utnytter situasjonen til å tjene penger på eksport av kjernekraft, sier Oleg Bodrov, leder i den russiske miljøvernorganisasjonen Green World til Natur&Miljø.

Ifølge Green World vil Russland eksportere strøm fra sine kjernekraftverk til Vest-Europa, og det betyr at land som nå planlegger å legge ned egne kraftverk kan ende opp med å importere russisk atomkraft.

Naturvernforbundet frykter at vesteuropeiske land kan ende opp med å importere billig og skitten russisk atomkraft. Lorentzen tror likevel ikke at alle de planlagte russiske reaktorene vil se dagens lys.

- Vi ser jo at det skjer bygging av nye reaktorer nå, men vi anser likevel de langsiktige planene for såpass mange nye reaktorer som lite realistiske. Russiske myndigheter er fremover nødt til å tenke mer realistisk på kostnader, og kalkulere inn store beløp til avfallshåndtering og nedstengning av reaktorene når de går ut av drift, sier Lorentzen.

Faser ut atomkraft

Men nybygging og planer om ytterligere kjernereaktorer til tross, det stenges flere reaktorer enn det bygges i verden. I 2011 ble syv reaktorer startet, mens 19 ble stengt. Hittil i år er to reaktorer startet og to stengt.

I tillegg har Belgia, Tyskland, Sveits og Taiwan sagt at de skal fase ut sin atomkraft, og Italia, Egypt, Jordan, Kuwait og Thailand har skrinlagt sine atomkraftprogrammer. Men Kina og India satser imidlertid stort på atomkraft, med til sammen 33 reaktorer under oppføring, ifølge Naturvernforbundet.    

Siden havariet i atomkraftverket i Fukushima i fjor har motstanden mot atomkraft i Japan økt kraftig. Under en to måneders lang periode, som startet i mai, var samtlige av landets 50 atomkraftverksreaktorer stengt.

Men eksportnasjonen Japan sliter med et kraftig underskudd i handelsbalansen. Årsaken er fremfor alt vesentlig økt import av fossilt brensel etter kjernekraft-katastrofen i Fukushima i fjor, samt en høy kurs på den japanske valutaen. Dette kan forsterke argumentene for at nasjonen igjen starter flere av sine kjernekraftverk.