- Dette er romkultur, ikke menneskehandel

- De kommer fra fattige kår i Romania. Barna blir ikke utnyttet, men bidrar til at familien får et bedre liv, sier Are Bohne, forsvarer for en av de tiltalte.

- Men jentene skal også være utsatt for seksuelle overgrep og tvangsgifte?

- I romkulturen betraktes barn som voksne når de er kjønnsmodne. Det er vanlig at de gifter seg tidlig.

- Men ifølge internasjonale konvensjoner og norsk lov er man myndig ved fylte 18 år?

- Slik er det ikke blant rom i Romania. Der oppfattes ikke 13-14-åringer som barn, sier Bohne.

Kulturargumentet blir tilbakevist av internasjonale eksperter.

- Kultur kan aldri aksepteres som unnskyldning for overgrep eller kriminalitet, sier Carolina Lasen Diaz i Europarådet.

- Tiltalte argumenterer ofte for at dette er en del av deres kultur. Men det gjør det ikke mer lovlig, sier teamsjef for menneskehandel i Europol, Steve Harvey.

Frykt for stigmatisering

Hvorfor ble de ikke oppdaget hvis de begikk kriminalitet i nesten alle politidistrikter i Sør-Norge? Politiadvokat Rudolf Christoffersen sier det skjer fordi hverken politi eller barnevern har evnet å se at barna kan bli utnyttet av sin egen familie.

- Er det frykt for å stigmatisere en forfulgt folkegruppe som har hindret politiet i å gripe inn?

- Ja. Gjennomgående er vi i denne saken blitt beskyldt for å være rasister og for å ha pågrepet de tiltalte fordi de er rom. Sannheten er motsatt. Man kan ikke utnytte barn og gjemme seg bak en kultur. Barn av romfolket har samme rett til beskyttelse som andre barn. Noe annet ville være diskriminering, sier Christoffersen.

Vil ikke kommentere

Hverken barnedepartementet eller barnevernvakten i Oslo ønsker å kommentere om barnevernet har vært unnfallende i saker med rombarn. Fagsjef Helge Skjetne i byrådsavdelingen med ansvar for barnevernet i hovedstaden avviser at Oslos barnevern er unnfallende i saker med rombarn, under forutsetning av at det kommer i posisjon til å gripe inn.

De to yngste jentene i Bergenssaken sliter med traumer etter det de har opplevd, de føler seg sviktet av familien, ifølge bistandsadvokatene deres. Den tiltalte moren mener datteren har løyet for å oppnå materielle goder. Dom i saken faller i juli.

I mai publiserte Nova-forsker Ada Engebrigtsen forskningsnotatet Tiggerbander og kriminelle bakmenn eller fattige EU-borgere? Myter og realiteter om utenlandske tiggere i Oslo. Notatet støtter opp under forsvarernes påstander.

I notatet skriver hun: «Tiggere er som hovedregel ‘selvstendige næringsdrivende familier’ og ikke offer for kriminelle nettverk som utnytter deres arbeid».

Dessuten: «Menneskehandel kan forekomme innen disse folkegruppene også, men dette er heller unntak»

Hun viser til annen forskning som sier at myten om at tiggerne kan være ofre for menneskehandel, ikke har hold i virkeligheten.

Engebrigtsen har beregnet at tiggerne i Norge i snitt tjener mellom 20 og 40 kroner timen, og hun mener overskuddet ikke er stort nok til at det kan være interessant for bakmenn.