«Vi kan ikke fortsette å leve slik»

To sider av Mexico eksisterer side om side i denne dampende havnebyen - det gode, moderne, mer velstående Mexico og det virkelig dårlige Mexico.

På dette samfunnets mørke side kommer det ikke sjelden til revolverdueller i den lokale T.G.I. Friday’s-restauranten, og kidnapperbander tråler middelklassestrøkene for å snappe tenåringsjenter.

Byen med 300 000 innbyggere ligger noen få timers kjøring sør for Texas. Det lokale politiet var så håpløst korrupt at de ble fratatt sine tjenestevåpen, og deres oppgaver ble overført til konvoier av maskerte soldater. De var utkommandert for å hindre panikk, etter at to tidligere borgermestere ble bortført.

Valget, sier flere innbyggere, står mellom kandidater og partier de ikke liker eller stoler spesielt på. I den mest voldsherjede delen av Mexico er det et valg basert mindre på håp enn på frykt.

- Vi kan ikke fortsette å leve slik på lang sikt, sier José Luis Sanchez, en forretningsmann som har måttet si opp to tredjedeler av sine ansatte de siste 18 månedene. Han er konstant urolig for sine barns sikkerhet.

- Vi er nødt til å ha lover, sier han.

Side om side

I dagens Mexico lever stabilitet og lovløshet side om side. Mens noen byer er trygge, blant dem tungt bevoktede turistsoner som Cancun og Los Cabos, hører Mexicos grensebyer i nord og andre narkohandelssentra til de farligste og mest morderiske steder i verden. Mexicanerne selv virker like splittet som samfunnet de lever i. Flertallet mener at Mexico er «på feil spor», ifølge en meningsmåling.

Men mange medlemmer av landets voksende middelklasse er optimistiske med hensyn til sine personlige utsikter. 59 prosent av dem mener at tilværelsen har bedret seg, eller forblitt stabil, siden Felipe Calderon ble president i 2006. Calderon og hans forgjenger, Vicente Fox fra det konservative PAN, har gitt Mexico nesten 12 år med økonomisk stabilitet og langsom, men stø vekst.

Mørkets makter

Men Tampico er et av stedene der det mørke, skremmende Mexico fortærer det andre. Nesten seks år etter at Calderon erklærte krig mot narkomafiaen, er grenseprovinsen Tamaulipas, som omslutter Tampico, blitt en slagmark for kartellene og et virkelig skrekk-kabinett med halshugging, massegraver og nakne lik som dingler under broer. Havnen i Tampico, hovedveiene og grenseovergangene i Tamaulipas er smuglerruter til USA der narkotrafikken innbringer milliarder av dollar.

Alt dette bidrar til at velgerne her virker rede til å vende ryggen til PAN og partiets fanebærer, Josefina Vazquez Mota, en av de tre ledende kandidatene. Favoritten i de fleste meningsmålinger er Enrique Pea Nieto, som gir nytt ansikt til det gamle politiske dynastiet som kalles det institusjonelle revolusjonære parti, PRI. Det styrte Mexico fra 1929 til 2000, med en blanding av kameraderi og korrupsjon som nobelprisvinneren Mario Vargas Llosa kalte «det perfekte diktatur».

Hvorfor flokker folk i Tampico seg likevel om partiets kandidat?

- Folk er ikke dumme. De vet at PRI har vært knyttet til organisert kriminalitet. Tamaulipas har alltid vært en slags narkostat. Men situasjonen var alltid rolig. Narkofolkene plaget ikke oss. Men da Calderon erklærte dem krig, ble det ille, forklarer professor Guadalupe Correa-Cabrera, ekspert på organisert kriminalitet.

- Da jeg kjørte til ranchen min under PRIs regime, så jeg ikke hodeløse lik i veikanten. Men det gjør jeg nå, sier en bonde som ikke tør oppgi sitt navn.

Norsk enerett: Aftenposten