hormon

les også

Skrevet av Feeling good (14)

Dramatikk, gleder og sorger finnes blant elevene på skolen. Alle er naive tenåringer fulle av hormoner som bare venter på å slippe løs.

Dagene på skolen er noe man både kan glede og grue seg til. Uansett hvor man havner, opplever man det samme: folk som stirrer stygt på deg og dømmer deg etter utseendet. Eller venner som forteller deg om hvor utrolig flott du er. Kanskje har man ikke har særlig mange venner, eller ingen i det hele tatt.

Forandret meg totalt

Klasserommene og gangene på skolen er der dramatikken utspiller seg. Er man uheldig og kommer med en dum kommentar om en person, vet plutselig alle om det, og man får stygge blikk (eller skryt for innsatsen).

Du blir såret, forelsket, glad, trist, slem eller snill. Alt avhenger av skolen og hvilket miljø man henger i. Men det er det samme uansett.

Lærerne kan ikke gjøre noe. De har som jobb å undervise en som oftest slapp gjeng med ungdommer som dagdrømmer om det ene eller det andre.

Jeg, for eksempel, startet på ny skole og forandret meg totalt. Jeg gikk fra A til Å, og ble både populær og sterkt mislikt. Samtidig som karakterene sakte gikk oppover, var jeg opptatt av å røyke og å gå på fester. Og jeg vet at alle, absolutt alle, har opplevd lignende. Ikke nødvendigvis i samme grad som meg, men de har opplevd det.

Å være en vandrende hormonbombe er ikke alltid så enkelt. Det hjelper ofte ikke å be foreldre om råd, til svar får man gjerne kjeft for det man gjør eller har gjort. Eller så har de ikke svar på det, de kan ikke hjelpe problemene man får på skolen, med mindre det dreier seg om faglige problemer.

Foreldre som bryr seg

Er man heldig, har man foreldre som bryr seg. Eller som ikke bryr seg i det hele tatt. Foreldre som bekymrer seg for mye, uten grunn, kan være et stort problem. Jeg mistet nylig den ene vennen min på grunn av dette.

Det er opp til oss om hva vi ender opp som. Vår rolle som den neste generasjonen spiller en stor rolle i samfunnet. Vi, ungdommene, lærer alt dette på skolen. Med og uten hjelp fra lærerne. Når du en dag våkner og føler at du vil droppe å gå på skolen, må du se på deg selv i speilet og tenke: Jeg er fantastisk! Ingenting er det samme uten meg.

Gjør så godt du kan, og lær noe! Det er det som gjelder.

Si din mening om dette innlegget nederst i saken
Si;D er Norges eneste daglige debatt-arena for ungdom. Siden kommer ut hver dag i Aftenposten, innholdet kommer også på Nyhetene24 som er et samarbeid mellom MSN og Aftenposten.
Har du noe å si?
Send oss en mail til: sid@aftenposten.no
Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere innlegg, og gjør oppmerksom på at innlegg kan bli publisert på både Aftenposten og Nyhetene24