dø

les også
  • Foto: Aftenposten.noGammel moro

    Hurra for monarkiet, skriver Oskar Aanmoen (18) i Aftenposten mandag 13. mai. Aanmoen prøver å innbille oss at det konstitusjonelle monarkiet er selve symbolet på et samlet norsk folk og de demokratiske prosessene som ligger bak vår moderne historie. Dette er vås.

  • Sidemålet må forandrast frå å vere eit demotiverande og tungvint fag til å vere spennande og relevant, mener August Mestad  16 .Sidemålets forfall

    Vi må tenke nytt og gjere sidemålet meir interessant for elevane.

  • Jeg har sydd over 100 sting. Men jeg har sprukket for siste gang, skriver Elledille  20 .Arrene blekner

    100 sting er nok. Dette var siste sprekk, skriver Elledille (20).

Skrevet av Frida Marie Brynildsen Grande (20)

I løpet av mitt 20 år lange liv, og spesielt det siste året, har jeg vært vitne til at unge mennesker dør. Det har vært ulykker og sykdom. Det har vært selvmord. Det har vært 22. juli. Til slutt har det blitt så mye at tanker om min egen begravelse kommer opp ofte. Hvordan kommer den til å være? Hvilken musikk kommer de til å spille?

Tenk om jeg dør i dag. Hvordan føles det egentlig å dø?

Vil senkes i jorden

Jeg har til og med gitt streng beskjed til mamma om at hvis jeg dør i morgen, så får hun ikke lov til å bruke et stygt bilde av meg hvor jeg ligger på hytta med fett hår og fæle klær, selv om det er da hun syns jeg er finest. Jeg har sagt at jeg vil at musikk av Minor Majority skal spilles. Jeg har sagt at jeg ikke vil bli brent opp, men heller senkes ned i jorden som jeg er.

Hvorfor tenker jeg i det hele tatt på dette?

I fjor sommer var jeg i to begravelser på én uke. I likhet med altfor mange andre. En familievenn tok selvmord og ei klassevenninne døde på Utøya. Begge to var 18 år gamle.

Sorgen har vært stor og jeg har brukt mye tid på å snakke om det, men det var ikke før på minnekonserten på Rådhusplassen at det virkelig gikk opp for meg. Da Laleh sang Some Die Young var det som om hjertet mitt skulle sprenge. I noen sekunder klarte jeg å ta det hele innover meg. Jeg har aldri opplevd noe lignende noen gang. Det var nok både minnene fra i fjor som skapte det, men også frykten for å miste enda flere.

Så mange tanker

Det er ikke synd på meg. Jeg har ikke mistet storesøsteren min, heller ikke mamma eller pappa. Jeg har ikke sett vennene mine bli skutt. Men det er ikke riktig at jeg skal bruke så mye tid på tanker rundt døden.

Si din mening om dette innlegget nederst i saken
Si;D er Norges eneste daglige debatt-arena for ungdom. Siden kommer ut hver dag i Aftenposten, innholdet kommer også på Nyhetene24 som er et samarbeid mellom MSN og Aftenposten.
Har du noe å si?
Send oss en mail til: sid@aftenposten.no
Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere innlegg, og gjør oppmerksom på at innlegg kan bli publisert på både Aftenposten og Nyhetene24