
En neglisjert vestkant
Tiden flyr, kjære datter!Uten jobb blir det ikke mat på bordet, eller et bord å ha maten på eller et hus å ha bordet i.
Lærere trenger utdanning i sorgTre tanter, to bestefedre, én søster og én venn er borte. Og her sitter jeg og får kjeft for ikke å jobbe hardt nok på skolen.
Skrevet av Hanna Taugbøl (13)
Folk misforstår hvordan det er å være hesteinteressert og virkelig brenne for det man driver med. Jeg har hørt folk si at hestejenter er late, skitne og barnslige. Denne kommentaren kommer også ofte: «Herregud, driver du fortsatt på i stallen, slik vi andre gjorde da vi var seks?» Ja, tenk, det gjør jeg! Vi jobber med dyr som er store, tunge, og kan drepe oss med et spark. For å takle det er vi nødt til å være sterke i hodet, konkrete og bestemte, men vennlige. Vi får et dyr på 500 kilo til å gjøre som vi vil. Hadde alle klart det?
Jeg tror ikke folk forstår det utrolige båndet mellom hest og rytter. Vi klarer å samarbeide med noen som ikke snakker vårt språk. Vi legger omtrent fem timer om dagen i at hestene skal ha det bra. De er ikke bare dyr - de er bestevenner som gjør alt for deg, bare de blir behandlet med respekt, tillit og kjærlighet.
Hesten har egne tanker og meninger, og hvis den har lyst, kan den gjøre akkurat som den vil. Det er faktisk livsfarlig å drive med hest, og flere dør hvert år i rideulykker. Å få hesten til å gjøre det vi vil, er ikke lett.
Har du noen gang hatt en så god venn at du er villig til å gjøre omtrent alt for vedkommende? For meg er det ikke noe problem med en knekt arm, så lenge hesten har det bra.
Si din mening om dette innlegget nederst i saken
Si;D er Norges eneste daglige debatt-arena for ungdom. Siden kommer ut hver dag i Aftenposten, innholdet kommer også på Nyhetene24 som er et samarbeid mellom MSN og Aftenposten.
Har du noe å si?
Send oss en mail til: sid@aftenposten.no
Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere innlegg, og gjør oppmerksom på at innlegg kan bli publisert på både Aftenposten og Nyhetene24


















