Heller biologi enn politikk

Jeg skjønner jo at moren min, arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, må være mye borte, men det slitsomme er at alt er så usikkert. Fritid, helger og ferie kan sjelden planlegges mer enn et par dager i forveien. Det er et paradoks at en som bestemmer så mye har så lite eierskap over egen tid.

Kjemper for miljøet

Videre er det klart at man blir noe påvirket av å ha en mor i Regjeringen. Det er ikke sånn at man blir politisk interessert over natten, men etter endeløse Nav-diskusjoner ved middagsbordet er det umulig ikke å adoptere en grunnleggende interesse for Norges politiske fremtid. Jeg begynte som aktivt Natur og Ungdom-medlem, og er fortsatt en iherdig forkjemper for miljøsaken. Etter hvert, særlig etter terrorangrepene 22. juli i fjor, ble medlemskap i AUF uunngåelig. Jeg fant ut at jeg ønsket å lære om, og påvirke, alle deler av politikken, ikke bare miljøet.

Uenig med foreldrene

Selv om jeg nå er medlem av samme parti som foreldrene mine, er jeg ofte uenig med dem. Jeg synes Arbeiderpartiet er altfor glade i å bore olje, og for opptatt av bare å holde på velgerne. Skal man bygge et klimavennlig Norge, kan man ikke være enig med alle, man må tørre å utfordre. Det innfløkte, politiske spillet ser ut til å overskygge hva politikken egentlig handler om: å kjempe for det man tror på for slik å skape en bedre fremtid for en selv og alle andre.

Jeg er ingen kopi En karrière i politikken virker altfor hektisk, for lite faktabasert og håndfast for meg. Pappa er statsviter, men besteforeldrene mine har vekket en sterk interesse for realfag og, ikke minst, medisin i meg. Jeg studerer nå medisin ved Universitetet i Oslo. Biologiske prosesser og anatomiske atlas er, for meg, mye enklere og mer oversiktlig enn det politiske spillet der alle er uenige og ingen sannhet eksisterer.