Trond Tandberg
Trond Tandberg
Karakteren står på stedet hvilDet gjør ingen forskjell om jeg har øvd i en uke til en prøve eller om jeg gir helt blaffen i den. Læreren har allerede bestemt seg.
TeaterdrømmerJeg er den jeg er i dag på grunn av det teatralske jeg har drevet med, sier Edda Kathrine Flatlandsmo (17).
Slik opplever vi Groruddalen«Det er de beste menneskene som bor her», mener Sindre Brynildsen (16) om hjemstedet sitt. Tre ungdommer skriver i dag om hvordan det er å være groruddøl.
Det er leit å følge med på OL og andre sportsarrangementer i disse dager. Alt handler om å vinne, vinne og vinne. Man skal vinne best og vinne alt.
Stakkars håndballjentene, for eksempel. De spiller en middels kamp mot Sør-Korea, og det eneste man kan lese og høre om er hvor skuffende og dårlig det var. Selvfølgelig skulle de kanskje ha vunnet mot en slik motstander, i teorien, men det funker ikke alltid slik i praksis. Å ha slike forventninger skaper jo et enormt press, og spesielt når hele Sports-Norge sitter hjemme og tenker det samme.
Ta et annet eksempel: Bartosz Piasecki, fekteren, som knapt noen har hørt om eller brydd seg om. Plutselig gjør han det knusende godt og kommer til semifinalen. Også da legges det et enormt press på ham. Brått er han "hele Norges gullhåp". Jeg må også si at jeg berømmer Bartosz Piasecki for måten han tok sølvet på. Han virket ikke plaget av at det ikke var gullmedaljen han holdt i hånden.
Jeg synes vi skal roe oss ned noen hakk, og ikke falle sammen om det ikke blir gull til Norge. Nyt heller andre utøveres prestasjoner, om det går dårlig for de norske.
Vi må huske Pierre de Coubertins ord, mannen som vekket til live de olympiske leker og grunnla det moderne OL: Det viktigste i de olympiske leker er ikke å vinne, men å delta.
