
21
Fotolia/NTB Scanpix
Fotolia/NTB Scanpix
Ukens fire utvalgteOver 1600 bilder har kommet inn i #hvemerjeg-konkurransen på Instagram. Her kan du se ukens fire utvalgte!
Farvel til oljenOljen, mine landsmenn, er avleggs. Det er tid for forandring.
Gammel moroHurra for monarkiet, skriver Oskar Aanmoen (18) i Aftenposten mandag 13. mai. Aanmoen prøver å innbille oss at det konstitusjonelle monarkiet er selve symbolet på et samlet norsk folk og de demokratiske prosessene som ligger bak vår moderne historie. Dette er vås.
Jeg har registrert at det på Si ;D debatteres mye rundt temaet dyr og dyrs rettigheter, et område preget av sterke meninger på begge sider av saken.
Darwin
Jeg vil gjerne kommentere argumentet som i store trekk hevder at naturtilstanden på jorden (den sterkestes rett, naturlig seleksjon, darwinisme, osv.) på en eller annen måte tillater oss å bedrive slaveri av dyr. August Høyland (17) tar 26. juli i bruk dette argumentet ved å si at i naturen skader dyr hverandre, og det er derfor helt akseptabelt at vi mennesker kan skade dyr. "Selv om et pelsdyr har åpne sår/skader, er ikke det et tegn på mishandling", skriver han. Kanskje vi bare skal avslutte all oppfølging av mishandling i samfunnet? Dette skjer jo i naturen, ingen grunn til å kalle det mishandling da? Industrielt slaveri av hele raser må jeg innrømme at jeg ikke har sett andre steder i naturen enn hos oss mennesker. Er dette en naturlig del av næringskjeden?
Vi har valget
Forskjellen mellom mennesker og dyr er unøyaktig, og jeg håper vi blir kvitt den snart. Vi mennesker er dyr i aller høyeste grad. Vi er beboere på denne planeten. Vi befinner oss sammen med alle andre i denne kampen for å eksistere. Å ta det for gitt at dyr skal stille seg selv til disposisjon for menneskene, er en uheldig holdning.
Vi var heldige og utviklet på forunderlig vis armer og bein og en slags form for intellekt. Det som skiller oss fra andre dyr er intellektet vårt – dette har latt oss skape enorme samfunn og finne en dypere forståelse av livet. Spesielt her i Norge har vi mulighet til å overveie vår posisjon i denne kampen for å eksistere. Vi kan faktisk velge hvordan vi skal forholde oss til næringskjeden i naturen – skal vi forbli de dyrene vi så stolte skiller oss fra og leve etter darwinismens natur, eller skal vi vende blikket høyere og forlate den?
Vi står i en særskilt posisjon i naturen hvor vi kan velge det som gir mest lykke og minst smerte – ikke bare for mennesker, men også for andre skapninger i naturen.



















