Dagen vi aldri vil glemme

Skrevet av Kaja Sandsten (15)

Det var rødt, på grunn av alle de mange tusen rosene det norske folk viste sin sorg og medfølelse med. Det var stille, fordi vi ikke visste hva vi skulle si.

22. juli er en dato som er brent fast i de fleste norske hjerter. Kanskje var du selv i Regjeringskvartalet eller på Utøya? Eller kanskje du kjenner noen som var det? Kanskje føler du en trang til å beskytte lille Norge, som jeg gjør?

Som Jens Stoltenberg sa i sin minnetale: Hvert liv som gikk tapt på Utøya og i Regjeringskvartalet er en tragedie i seg selv, og tilsammen utgjør det en nasjonal tragedie. Ungdommer som ser venner bli skutt, og ungdommer som løper for livet.

Vi har et unikt samhold som jeg tror mange andre land skal streve hardt med å få.

Jeg, som heldigvis ikke var på Utøya eller i Regjeringskvartalet, aner ikke hvordan det føltes å være en del av terroren, og jeg kan heller ikke tenke meg hvordan det var. Det eneste jeg kan gjøre, er å vise omsorg og respekt til ofrene.

Jeg tror Norge har forandret seg på flere måter etter terroren. Vi har alle fått opp øynene og innsett at slike tragiske ting kan skje i Norge, men forhåpentlig aldri skjer igjen. Vi har et unikt samhold som jeg tror mange andre land skal streve hardt med å få. De fleste i Norge sørget, og det var vanskelig for de fleste å omstille seg til vanlig hverdag igjen. Det vil alltid være en liten plass i hjertet mitt hvor 22. juli er brent inn. 22. juli 2011 er dagen vi aldri vil, eller må glemme.

Si din mening om dette innlegget nederst i saken
Si;D er Norges eneste daglige debatt-arena for ungdom. Siden kommer ut hver dag i Aftenposten, innholdet kommer også på Nyhetene24 som er et samarbeid mellom MSN og Aftenposten.

Har du noe å si?
Send oss en mail til: sid@aftenposten.no
Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere innlegg, og gjør oppmerksom på at innlegg kan bli publisert på både Aftenposten og Nyhetene24