Vil publisere opprinnelig manus til Erobreren

Hvordan kunne det gå så galt med prosjektet, som ble ført frem av så mange gode viljer og understøttet av så mektige økonomiske krefter? Spørsmålet blir stilt av den danske manusforfatteren Jørgen Ljungdalh, som nå vil beskrive sitt samarbeid med NRK Drama.

Ljungdalh var den første manusforfatteren som var involvert i dramasatsingen, og begynte å jobbe med Erobreren i 2002. Han skrev manus til åtte episoder.

Forrige søndag ble siste episode av serien vist. Ljungdalh har skrevet en lang kronikk til Aftenposten, hvor han peker på det han mener var utslagsgivende for at Erobreren ble dårlig mottatt – både av kritikerne og av publikum.

Nå planlegger manusforfatteren å publisere sitt bidrag til serien – det opprinnelige manuskriptet. Ifølge kontrakten med NRK har Ljungdalh rett til å offentliggjøre manuset ett år etter at siste episode ble vist.

Les hele kronikken: Nederlaget

– En regelrett massakre

Ljungdalh forlot prosjektet i 2010. Manuset hans ble omskrevet av Anne Regine Klovholt, i samarbeid med Eva Isaksen og Bitte Monn-Iversen. Jørgen Ljungdalh er ikke særlig fornøyd med videreføringen av sitt eget arbeid:

– En regelrett massakre av alt det jeg ønsket med denne dramatiseringen. Selv om jeg selvfølgelig godt kan gjenkjenne mitt DNA i mange av de avhuggede lemmer og kroppsstykker som ligger spredt rundt om på valplassen, skriver manusforfatteren i et brev som han sendte til NRK da han fikk se det endelige resultatet.

Tre regissører takket nei

Ett av problemene, ifølge ham selv, var at det ikke ble funnet en regissør før lang tid etter at manuset var skrevet ferdig. Selv ønsket han å starte et samarbeid med en regissør så raskt som mulig:

– Min erfaring som filmkonsulent fortalte meg at det kunne gå rivende galt, dersom forfatter og regissør ikke møttes i tide.

Ljungdalh fikk beskjed om at det ble arbeidet med saken, men han møtte ikke de aktuelle regissørene før to år etter at manuset var ferdig.

– Kan forbedre oss

I den seks sider lange kronikken peker Ljungdalh på flere forhold som han mener var problematiske. Han kritiserer blant annet åpenheten i NRK. Regissør og forfatter Ulrik Imtiaz Rolfsen har tidligere rettet lignende kritikk mot kanalen.

NRKs dramasjef, Hans Rossiné, sier NRK tar kritikken til etterretning.

– Vi lytter til kritikken og jobber med å finne en måte å være åpen på, som ikke bryter med NRKs overordnede prinsipper om at vi som hovedregel ikke går ut med tall på enkeltproduksjoner. Jeg opplever at vi har stor takhøyde internt, med engasjerte mennesker i friske diskusjoner og med ulike synspunkter. Både i den enkelte produksjon og produksjonene imellom. Men også her kan vi forbedre oss, sier Rossiné.

NRK Drama presenterer snart ny dramastrategi og skal også opprette et manusinstitutt, som har som ambisjon å utvikle og pleie nye talenter.

– Hvorfor valgte dere å bearbeide Ljungdalhs manus, og ikke skrive nytt?

– Vi fant ingen regissør som ville lage serien etter Ljungdalhs opprinnelige manus. Eva Isaksen, som regisserte Erobreren, ønsket å gå tilbake til utgangspunktet, altså Jan Kjærstads bøker. Det var et kunstnerisk valg jeg som dramasjef respekterte, sier Rossiné.

– Kunne blitt en aktuell kommentar

Ljungdalh er uenig i retningen manuset tok etter at han selv forsvant ut av prosjektet. Han beskriver det som alminnelig, norsk TV-serie istedenfor ”en aktuell kommentar til den tid vi har gjennomlevd de siste 50 årene fra kollektivsamfunn til individbasert samfunn".

– Hvorfor ble denne retningen valgt, Rossiné?

– Hver gang vi lager en ny dramaserie foretas det en rekke valg, både kunstneriske og praktiske. Det er ikke riktig av meg å kommentere enkeltvalg. Men tiden er nok forbi da et manus ble filmet ordrett, uten endringer underveis.

Mange som har vært involvert i NRK Dramas arbeid, enten det gjelder Erobreren eller andre satsinger, har uttalt sin misnøye til pressen i løpet av den siste tiden.

– Hva er din oppfatning av det?

– Vi tar kritikk på alvor, og streber etter å lære av den. I tilfellet Erobreren er imidlertid mange ting blitt blandet sammen – økonomiske forhold, kritikernes synspunkter, kunstneriske avgjørelser og selve NRK Dramas eksistens. Jeg tror det er tid for å skille snørr fra bart, og ta for oss en ting av gangen. Det viktigste vi kan gjøre fremover, er å forbedre kvaliteten i alle ledd, utnytte ressursene godt og å lage knallgode dramaserier. Og her har vi mye på gang, sier Hans Rossiné.