Billedhugger Gustav Vigelands sønn fikk gipsformene til Sinnataggen etter farens død og kopierte flere statuer. Disse ble kalt "juniorstøp" og solgt i flere ekseplarer, hvor mange er ikke kjent. Bildet er tatt i Vigelandmuseet.

Karlsen Anette / © Vigeland-museet / BONO 2012

Kultur

Kopien som er blitt solgt til en privatperson for 200 000 kroner, er ikke en av "junior-støpene", men en kopi utført av en ikke kjent kunstner.

- At statuen er solgt for den prisen, indikerer at selgeren har vært klar over at det ikke er snakk om en original. Prisen ville da ha vært på rundt en millioner kroner, mener kunsthandler Morten Zontag ved Kaare Berntsen kunsthandel.

Historien om Sinnataggen-kopiene startet etter Gustav Vigelands død. Da fikk hans sønn, Gustav Vigeland jr. velge seg en gjenstand fra samlingen. Han valgte da gipsformene av Sinnataggen-statuen. Denne brukte han til å støpe flere nye statuer. Flere ble omsatt, og i mange år ble de akseptert som "ekte". For rundt 15 år siden stoppet de denne praksisen ved Vigelandmuseet.

Streng kunstner

- Kopier som er utført etter kunstnerens død, er ikke å betrakte som en autorisert avstøpning. Gustav Vigeland selv var svært restriktiv med å lage flere versjoner av samme skulptur. I overrenskomsten mellom kommunen og kunstneren het det at det ikke skulle gjøres avstøpningner av skulpturene, annet enn til konserveringsformål, sier Jarle Strømodden, museumsleder ved Vigelandmuseet.

De har ikke oversikt over hvor mange "junior-støp" det er snakk om.

- Vi kjenner faktisk ikke til det faktiske antallet, men det er ikke snakk om spesielt mange. Det var jo en kostbar prosess å fremstille bronsestatuer også på den tiden, sier Strømodden.

Flere forfalskninger

Å kopiere en kjent statue til husbruk er ikke nødvendigvis forbudt, men å fremby kopier som ekte vare, er selvsagt ikke tillatt.

Politiet har jobbet med denne svindelsaken en god stund.

- Vi kjenner til den kopien politiet nå har i sin varetekt og ett annet tilfelle, sier Strømodden.

Etter det politiet kjenner til, kan det være flere forfalskninger av samme støp ute på markedet.

- Vi tror det kan mellom seks og åtte versjoner i omløp, sier etterforskningsleder Rune Skjold i Oslo politidistrikt til NRK.

– Denne versjonen av Sinnataggen er basert på originalen i Frognerparken, men den er ikke veldig lik. Den er mer eller mindre laget på frihånd, noe som gjør at den har flere tydelige mangler. Blant annet er den en god del kortere enn originalen, sier Skjold.