Tippeomlegging tapper 600 millioner kroner fra kulturlivet

I dag la kulturminister Anniken Huitfeldt frem Idrettsmeldingen som lover idretten bedre rammevilkår, blant annet med en endring av tippenøkkelen. Endringen gir idretten en økt andel av overskuddet fra Norsk Tipping, fra 46,5 til 64 prosent. Andelen som går til kulturformål reduseres dermed fra 36,5 til 18 prosent, i rene kroner tilsvarer dette rundt 600 millioner årlig.

 - Vi har fått med oss løftene om at dette skal kompenseres, men er likevel sterkt kritiske til omleggingen. Tippemidlene er en mer forutsigbar inntekt for kulturlivet enn det statsbudsjettet er. Nå vil vi måtte bruke krefter hvert år på å kjempe for våre budsjetter. Tippemidlene er ikke gjenstand for den samme politiske dragkampen. Det er jo en grunn til at idretten foretrekker denne finansieringen, sier Magnar Bergo, daglig leder i Norsk Musikkråd.

Kulturens del av tippemidlene går særlig til tre formål, Frifond, Den kulturelle skolesekken og tilskudd til bygging av kulturbygg.

Løfte om mer

Han er opptatt av å få klarere garantier fra kulturministeren.

- Vi er lovet et løft, men tviler på at det er mulig å finne 600 millioner friske kroner i et stramt budsjett. Vi føler oss ikke beroliget, sier han.

Han påpeker også at det er langt igjen før løftet om en milliard kroner i momskompensasjon til kulturlivet innen 2014 er innfridd.

- I fjor stoppet dette mer eller mindre opp. Skal Huitfeldt klare både moms- og tippemiddelkompensasjon, må hun virkelig få til et superbudsjett, sier Bergo.

Tappes for krefter

Sosiolog Trygve Gulbrandsen ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor avsluttet nylig et forskningsprosjekt om omstillingsevnen til kultur- og frivillighetssektoren. Han er skeptisk til en ny omfattende omlegging.

- De frivillige organisasjonene har de siste femten årene forholdt seg til en rekke omlegginger når det gjelder økonomiske rammevilkår. De har lojalt tilpasset seg, og har i kroner og øre kommet greit ut. Men nå trenger sektoren en reformpause, ikke enda en ny, kraftig omlegging. Dette er en sårbar sektor som allerede er blitt tappet for krefter, sier Gulbrandsen.

Organisasjonene han har kartlagt, har det siste tiåret både forholdt seg til endringer i automatinntekter, voksenopplæringsmidler, anbudsregler og ulike støtteomlegginger.

- Jeg mener det ville være klokt av politikerne å gi organisasjonene forutsigbarhet de neste årene. Uforutsigbarhet oppleves som en sterk slitasjefaktor, sier sosiologen.

Skal ikke lide

Forslaget om omlegging kom i forbindelse med Arbeiderpartiets landsmøte i 2011. Etter dette har flere partier sluttet seg til modellen. Bare SV og Venstre stiller seg kritiske til omleggingen i dag. Kulturminister Anniken Huitfeldt lover at kulturen ikke skal lide.

- De delene av kulturlivet som i dag er finansiert av tippemidler utenfor statsbudsjettet, som barne- og ungdomskultur og Den kulturelle skolesekken, har ikke fått del i den samme veksten som resten av kulturen. Derfor gjør vi nå en endring på dette, som vil komme også disse gruppene til gode, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.

Hun mener det er rart at akkurat Magnar Bergo kommer med kritikk mot den nye modellen. Han er tidligere stortingspolitiker for SV og sto i sin tid i bresjen for å endre tippenøkkelens fordeling.

- Jeg skjønner ikke hvorfor det som virket riktig for Bergo den gangen han var politiker, nå skal være så galt, sier hun.

Endringen i fordelingen av tippemidler vil gjennomføres gradvis etter beslutninger i det enkelte budsjettår. Den delen av kulturlivet som i dag får direkte støtte av tippemidlene, vil etter Huitfeldts beregninger få en økning på 50 prosent når innfasingen er gjennomført.

- Hvis noen tviler på at vi kan lykkes med dette, kan de jo se tilbake på hva vi faktisk har klart siden 2005. Kulturbudsjettene har økt med 80 prosent, men jeg ønsker at hele kulturlivet skal være med på dette løftet, sier hun.