- Som et gufs fra et gammelt feministisk ekkokammer

I kronikken «De som villig spiller på sex» går samfunnsviter, pedagog og blogger Heidi Helene Sveen til angrep på norske kjendiskvinner som viser hud og spiller på sex.

Hun nevner spesielt musikerne Hanne Sørvaag, Tone Damli og Stella Mwangi. Sveen mener de nevnte artistene har gjort seg til en del av industrien som kynisk spiller på kropp og sex for å tilfredsstille mannens blikk.

Sveen skriver blant annet at kjendiser som Hanne Sørvaag og Tone Damli gjør større skade ved å kle av seg enn en hvilken som helst kvinnelig pornoskuespiller.

Sosiolog, forfatter, spaltist og artist Kjetil Rolness kaller kronikken for et gufs fra et tredve år gammelt feministisk ekkokammer.

- Først lurte jeg på om dette var en subtil parodi på en feministparole fra forrige årtusen, men så skjønte jeg at det var alvorlig ment, sier Rolness.

- Sveen bruker alle disse vendingene som vi kjenner så godt, og som ikke har tilført debatten noe nytt siden 1982. Som popkulturfan og kommentator, så kniser jeg litt av tanken om at man skal drive sex ut av popmusikken. At sex skal være fjernet fra popmusikken,  er en komisk tanke.

- Sex er bena til populærmusikken

Rolness mener sex er et av popmusikkens viktigste fundament.

- Rytmene, tekstene, det visuelle. Sex er bena som populærmusikken står på.  

- Å snakke om sex som noe negativt er helt håpløst. Det ville vært en relevant kronikk dersom kvinnelige artister ikke hadde mulighet til å slippe til på andre måter enn ved å spille på sex. Men slik er det ikke, sier han.

- Få puppedamer i norsk populærkultur

- Tone Damli er en del av et velsmurt maskineri Rolness nevner Adele som eksempel, Susanne Sundfør, Ane Brun og Anne Grete Preus, som Heidi Helene Sveen også nevner som «utmerkede rollemodeller for unge kvinner» i kronikken sin.

Sosiologen mener norsk populærkultur er svært lite preget av kvinner som spiller på sex.

- Vi har sett svært lite til noen seksualisert bølge her hjemme. Tvert imot – vi har godt innpakkede damer som sitter og spiller på piano, som Ingrid Olava og Elvira Nikolaisen, sier Rolness.

Barsk og rocka

Han mener også det handler om hvordan man spiller på sex. Rolness henviser blant annet til et bilde av Anne Grete Preus hvor hun poserer toppløs med en gitar.

- Hun viser mer kropp enn det Tone Damli noen gang vil gjøre. Men bildet uttrykker noe helt annet, hun ser barsk og rocka ut, og ligger ikke på rygg mens hun venter på å bli tilfredsstilt av en mann. 

-  Noen har mer talent for å bruke seksualiteten sin. Andre gjør det på en dårlig måte: De kler av seg fordi de ikke har gode nok låter. Man kan jo tenke sitt om Tone Damli, som ikke selger så mange plater og ikke får gode kritikker, sier Rolness.

- Popmusikken skal ufordre

Journalist og forfatter Marta Breen mener også det er en viss sammenheng mellom andel talent og antall klesplagg på scenen.

- Det er kanskje brutalt å si det, men de norske artistene som spiller mest på sex, er jo ikke dem med størst musikalsk suksess. Artister som Marit Larsen, Susanne Sundfør og Ane Brun trenger jo ikke å kle av seg - her snakker musikken for seg selv, sier Breen.

Hun synes Heide Helene Sveen peker på en trist utvikling.

- Forventningen om at popjenter skal fremstå som sexy og villige, er større enn noen gang. Og det virker som om mange artister har et lite bevisst forhold til pornoestetikken de eksponerer. Det holder ikke å si: ”Ja, men se på Rihanna, da!”

- Jeg vil likevel ikke gå så langt som å kreve at hver enkelt artist skal ta ansvar som rollemodell. Det klinger dårlig når vi snakker om musikkbransjen, som alltid har utfordret samfunnets holdninger til seksualitet. Krav om anstendighet stilles dessuten oftere til kvinner enn til menn, sier Breen.

Tone Damli ønsker ikke å kommentere kronikken eller dens innhold. Hanne Sørvaag og Stella Mwangi har ikke svart på henvendelsene fra Aftenposten.