Foto: Aftenposten.no

Kultur

Økonomi er det store temaet på Lillehammer i år. Gårsdagens diskusjon om litteratureksport dokumenterte hvordan ulike statlige støtteordninger har bidratt til den store fremgangen for norske bøker i utlandet. Men hvor stor er importen? Dagens hovedseminar handler om poesi og annen såkalt smal litteratur. I hvilken grad blir denne litteraturen formidlet og distribuert?

Norsk ignoranse

Feltet er uoversiktlig, men i forkant av dagens seminar har jeg i alle fall sett på utbredelsen av de tre mest sentrale, smale forfatterne på festivalens egen gjesteliste, nemlig poetene Ko Un fra Sør-Korea, Adonis fra Syria og Adam Zagajewski fra Polen.

Alle tre poetene er sparsomt representert på norsk, med én gjendiktning hver. To av bøkene er fra 1980-tallet.

Til sammenligning er det rene overfloden i Sverige. Jeg har funnet fem oversettelser av Adonis, seks oversettelser av Zagajewski og fire oversettelser av Ko Un. Den siste av disse bøkene utkom i fjor Antenner i regn av Zagajewski).

Påfallende

Forskjellen er påfallende, ikke minst fordi norske bransjefolk ynder å bruke Sverige som skrekkeksempel på hvordan de frie markedskreftene nærmest har rasert kvalitetslitteraturen. Sverige har hatt såkalt fripris på bøker siden 1970-tallet, mens den norske bransjen arbeider for å få på plass en boklov som skal sikre fastprisen her.

Det stemmer at Sverige opplever bokhandlerdød og nedgang i det litterære mellomsjiktet. På andre områder ligger nabolandet langt foran oss. Det gjelder ikke bare e-bøker og digitale distribusjonskanaler. Sverige har lange tradisjoner for å dyrke nettopp den smale litteraturen, med mange små, alternative forlag.

På egen hånd

Når det gjelder distribusjon, må den smale litteraturen stort sett må klare seg selv, både i Sverige og Norge. Den norske abonnementsordningen skal i prinsippet sikre bred distribusjon av all slags litteratur til norske bokhandlere. I realiteten er det et lite knippe bokhandlere som bryr seg om den smale litteraturen. Bokhandlerforeningen har i hvert fall ingen grunn til å skyve denne litteraturen foran seg i et forsøk på beskytte et privilegium som fastprisen.

Smal litteratur har alltid måtte tråkke opp sine egne veier. At det faktisk skjer, i både fripris- og fastprisland, er ikke noe de respektive bokbransjene kan smykke seg med, men et resultat av nærmest idealistiske arbeid fra litteraturens ildsjeler.