• Aftenposten
Kultur

Man skal ikke tygge for mye på de aktuelle tallene, endringer i måten man registrerer tallene ble i år endret. Men noe kan man likevel lese ut av dem.

Avismagasinene topper listen når man teller antall lesere. I den nye metoden inkluderes både lesertallet, antall ganger bladet er lest og hvor mye av publikasjonen som er lest. Da viser damebladene seg som de ubestridte dronninger på tronen. Blant disse finner vi svigermorfavoritter som Familien, Hjemmet og Allers.

Oppskriften er enkel og grei. Man holder seg til det verdikonservative, man frir ikke til unge lesere, og er tro mot stoffområdene. Oppskrifter, hageartikler og fortellinger om det nære holder leseren lojal og bladet brukervennlig. Leseren plukker det frem igjen, og man har nytte av det.

Skal man være interessert i å forynge seg, slik KK har vært, burde man være rivende dyktig om man vil holde jyplinger som Kamille unna. Leserne plukker heller opp et nytt blad enn å se sin gamle favoritt prøve seg på nye sprell. Dessuten kan ikke alle være store.

Nederst på tallstigen dingler nykomlingen Alt for damene, som ikke tydelig nok kommuniserer hvem de er til for. Hovedkonkurrenten Tara har seks års forsprang på å bli det foretrukne nisjebladet for de voksne damer som fremdeles vil tro på rynkekremenes effekt.

Fashionistaenes bibel, Costume, er derfor et eksempel på en vellykket utfordrer til de etablerte motebladene. De rendyrker sin moteprofil, kan vise til habile tall og er aggressive på nett gjennom nyhetsbrev og egne nettsaker. De har også erkjent at de ikke kan konkurrere med bloggerne. Costume deler derfor gladelig tronen med andre motedronninger gjennom faste spalter om bloggerne hvor sistnevnte får vise frem garderoben sin og snakke om sine favorittdesignere. Dette gjør de nok klokt i, de mest populære motebloggerne har tross alt besøkstall motebladene kan ha våte drømmer om. Og i likhet med sladrebladene som har tapt andeler til VG og Dagbladets kjendisstoff, har motebladene også hissige konkurrenter i nettsatsinger som VGs Min Mote.

For å slutte sirkelen, Familiens absurde nettside minner på det beste om en samleside for tilfeldige innfall i «nettredaksjonen». Hvilken fremtid et slikt blad dermed har, er ikke godt å si. Ukebladene taper nemlig fortsatt terreng, men ikke så raskt som man først hadde trodd.