- Jeg er min eksmanns hagefiolinist

- Når André skriver noe viktig for fiolin, så er jeg klar.

De gamle kongene hadde hoffkomponister, jeg er hans husfiolinist, sier Anne-Sophie Mutter.

Den energiske fiolinvirtuosen er i Trondheim for å motta æresdoktoratet ved NTNU. Hun avslutter Trondheim Kammermusikkfestival i Olavshallen i kveld med verdenspremieren på Previns «Konsert for fiolin, orkester og cembalo».

- Før vi ble gift, hadde vi et vidunderlig forhold. Mens vi var gift og etterpå har vi stor respekt og kjærlighet for hverandre som kunstnere og mennesker. Han er bredt begavet, en stor komponist, jazzpianist, dirigent og en fantastisk kammermusiker. Foruten å lage mat og spille fiolin, som var min nisje, har han alt som kreves av en musiker, skryter ekskona.

Som å få barn

Konserten er begynnelsen på en europaturne med Trondheimsolistene. Verket er innøvd, og fredag kveld er det bare timer igjen til den første prøven.

- Jeg har en god ide om hvordan den høres ut, men det blir et vidunderlig øyeblikk. Dette er som å være gravid og se de første ultralydbildene, og på søndag er det opp til publikum å bedømme det, sier Mutter.

I tillegg skal Mutter og Trondheimsolistene framføre Vivaldis «De fire årstider» og «Simple Symphony op.4» av Benjamin Britten.

- Verdenspremieren er svært forskjellig fra Vivaldi, den er skrevet i språket til det 21. århundret. André har kokt det ned til essensen, du kan ikke skrive noe til en mindre besetning enn 15 strengeinstrument og en cembalo. Han har skrevet en ordentlig fiolinkonsert med virtuositet, i en tid der samtidskomponister ofte skriver store og høylydte verk.

Nytte for samfunnet

Musikkstudenter fra NTNU er invitert til å overvære en av prøvene med æresdoktoren.

- Jeg ble veldig begeistret over å bli æresdoktor. Det er et signal om viktigheten av kunsten og kunstnere i samfunnet. Vi lever ikke i en glassklokke. Som utøvende kunstner forsøker jeg å være til nytte for samfunnet.

En av hennes store forbilder er Felix Mendelssohn-Bartholdy. Komponisten og dirigenten som på midten av 1800-tallet var opptatt av å gjøre musikk tilgjengelig for den oppvoksende generasjon. Selv har hun opprettet sitt eget strykeensemble «Mutter's Virtuosi», men har hun da tid til Trondheimsolistene?

- «Mutter's Virtuosi» ligger hjertet mitt nært, men vi har et annerledes forhold. Det er ei mors forhold som lærer for sine kunstneriske barn. Noen har jeg fulgt siden de var 12 år, og det er umulig å forutsi hvordan øving, ren viljestyrke og flaks vil føre dem. For meg er det alltid berikende å komme tilbake til Trondheimsolistene, de er et orkester med langt større erfaring og høyere profil.