85
Aftenposten.no
- Du skjønner med en gang at de er ektefeller og ikke fedreAmerikansk fotograf forteller om det prisvinnende barnebrud-bildet hun tok i Jemen.
- Hun gråt da hun skrev det siste kapitlet om EmilBarnebarnet til Astrid Lingdren forteller om barnebokforfatterens spesielle forhold til Emil i Lønneberget, femti år etter at forfatteren gjorde seg ferdig med det aller første kapitlet i boken.
TV-streik avblåst - Lilyhammer 2-produksjon fortsetterStreiken som har omfattet produksjonen av «Lilyhammer 2, «Tredje øyet» og «Trio» er avblåst etter at Norsk filmforbund og Produsentforeningen onsdag kveld kom til enighet.
For noen år siden gjorde jeg et telefonintervju med Burt Bacharach (84), en artist som har vært blant klodens mest respekterte helt siden han slo gjennom i 1957, året etter Elvis Presley. Da jeg snakket med ham, var han i ferd med å legge ut på en verdensturné, og mitt første spørsmål handlet om hvordan det er å turnere i hans alder. Det ble stille. Da han endelig sa noe, var det gjennom tennene, tydelig irritert.
- Are you gonna talk about my age, or about my music?
Mistenkelig!
Når folk snakker om aldrende artister, stiller de seg ofte tvilende til motivasjonen deres. Det må være grådighet som driver dem, ikke sant? Hvorfor skulle de ellers farge håret, bleke tennene, pumpe sine skrukkete fjes fulle av Botox og lide seg rundt kloden for å selge T-skjorter? Herregud, noe så sørgelig, tenker vi. Der er liksom noe mistenkelig ved ikke å gi seg. Skjønne at nok er nok. Og så stiller vi oss det spørsmålet journalister alltid stiller aldrende artister, det som fikk Burt Bacharach til å hvese til meg gjennom mobiltelefonen; Er det ikke egentlig på tide å gi seg?
Korttidsvarsel: Grått
Aftenposten.no
Den siste uken har jeg notert meg at mange har stilt seg akkurat det spørsmålet. For nå kommer eldrebølgen. I kveld spiller Beach Boys i Oslo Spektrum, 50 år etter at de albumdebuterte. I gårsdagens annonse på Aftenpostens kulturcover har de fått følge av Leonard Cohen (77). I morgen og torsdag spiller Patti Smith (65) på Rockefeller. Åge Aleksandersen (63) og Mikael Wiehe (66) på operataket fredag.
Til uken åpner Tony Bennett (85) Oslo jazzfestival. Han ga forresten ut et nytt album for bare et halvt års tid siden, og turnerer fortsatt heftig, til tross for at han er gammel nok til å ha kjempet for de allierte styrkene i Nazi-Tyskland. Sommerens store norske konsertbegivenhet for mange var Paul Simon (70). Eller Bruce Springsteen, som også har nådd AFP-alder (62). Eller Kiss, kanskje, som neste år feirer 40 år som band. Bør noen av dem gi seg? Er det så uutholdelig, det de gjør? Tar de plassen yngre artister hadde fortjent? Neppe.
Aldersdiskriminering og latskap
En åpenbar forklaring på aldersdiskrimineringen kan være at det selvsagt finnes eksempler på artister som ikke har taklet overgangen til alderdommen på en elegant måte, og som nok burde gitt seg tidligere (ingen nevnt, ingen glemt). Men kanskje er det en viktigere årsak at pensjonssystemet har skapt en illusjon om at det ikke er mulig å yte all verden når du kommer et stykke opp i 60-årene.
En annen forklaring kan være at vi journalister har lett for å fokusere på det åpenbare (skyldig!). Artist og gammel, eh ... hvordan er det å være gammel artist? Kvinne, ung, vakker, eh ... har du kjæreste for tiden? På den måten slipper vi å sette oss inn i noe. Det sier seg selv at det er mer krevende å snakke med Burt Bacharach om musikkhistorie og et 60 år langt kunstnerskap enn å spørre om leddene har begynt å verke.
Grenseløst
Siden samtalen med Bacharach har jeg lært å ordlegge meg mer varsomt. Tidligere i sommer møtte jeg Brian Wilson og Mike Love fra The Beach Boys i Los Angeles, og spurte (blant mye annet) om deres ferske album, That´s why God made the radio, ville bli bandets siste.
- Så lenge man har helse, evner, kjærlighet til musikken, noe på hjertet og energi til å formidle det, kjenner ikke musikken noen aldersgrense, sa Love.
Og det har han selvsagt rett i. Når folk blir kunstnere, bunner det som regel i et formidlingsbehov som ikke nødvendigvis opphører ved fylte 67 år. Og takk og gudskjelov for det.
De gamle er eldst
I mars overvar jeg Bruce Springsteens foredrag under South by Southwest i Texas. Hans oppsummering av egen karrière ble et ytterst interessant innblikk i musikkhistorien fra 1950-tallet og frem til i dag. Han har dype musikalske røtter, Springsteen. Han er en kulturbærer. Som Beach Boys. Som Patti Smith. Som Paul Simon. Kiss. Burt Bacharach. Åge. Og som sønn av førstegenerasjons innvandrere fra Calabria til Brooklyn kjenner Tony Bennett antagelig det gamle italienske ordtaket: Si ikke «legg deg» til en gammel hund, for den vet mer enn du.
