Mona og Rolf Rødseth (foran) svinger seg på dansebandfestivalen i Sel. Her sammen med Inger og Kai Andersen (bak) og Vigdis og Arild Mathisen til høyre.

foran

Aftenposten.no

Kultur

Det finnes mange skaplyttere av dansebandmusikk, som ikke tør innrømme at de liker musikksjangeren.

Det er den klare meldingen fra en danseglad gjeng fra Sarpsborg, som har kjørt de 40 milene opp til Sel for å delta på festival.

De mener harrystemplet på alle dem som liker dansebandmusikk er noe som henger igjen fra gammelt av.

– Det går jo for å være en ganske enkel form for musikk, det er ikke noe avansert å spille dansemusikk. Men når du ser hvor mye Sputnik, Sven Ingvars og Ole Ivars selger, ja du skal lete lenge etter å finne andre som selger like mye. Det må jo bety noe for interessen, sier Jan Eilertsen. Han er hobbymusiker, spiller en sjelden gang i lukkede lag og spontanunderholder på campingen på Sel under festivalen. I tillegg deltar han på dansekurs.

– At det er så mange som reiser på dansefestivaler skyldes jo litt at det nesten ikke arrangeres dansefester på lokalet lenger, sier han.

Under dansefestivalen på Sel handler alt om dans, fra morgen til kveld. Når det ikke spilles opp til dans i et av teltene på området, skjer det meste på campingen. I flere av campingvognene hviler det instrumenter, klare til bruk utover kvelden og natten.

– Det er jo et forholdsvis voksent publikum som kommer, og de kommer hit på grunn av dansingen. Vi har vært på countryfestival også, men der var det betydelig mer fyll og mye ungdom. Det er mye roligere her, det går pent og ordentlig for seg. Hit kommer både privatpersoner og danseforeninger for å svinge seg. Vi er også her for å høre på musikken da, sier Mona Rødseth.